Anmeldelse av filmen Casino (1995)

Alle de som elsker kortspillet casino, har nok allerede lagt sin elsk på denne ikoniske pokerfilmen med Sharon Stone og Robert De Niro. Filmen har blitt en klassiker, og kombinerer krim, poker og gambling. Basert på boken “Casino: Love and Honor in Las Vegas”, ble filmen utviklet og hadde premiere hos Universal Studios i 1995, og de karakterene man følger gjennom hele filmen som hovedroller, er faktisk basert på ekte personer, noe som gir filmen litt ekstra kant.

Det å se på filmer som handler om det man selv er interessert i, er noe som mange liker og det er det jo mange grunner til. Det at man føler at man i en eller annen grad klarer å relatere eller sette seg inn i innholdet, for eksempel i forhold til hvordan man forholder seg til en casino bonus, er noe som kan gi mer realisme og assosiasjoner, fordi man liksom kjenner mer til den casino-verdenen som karakteren i filmen beveger seg i.

Og det er ingen tvil om at folks interesse i poker har spilt inn i filmens popularitet – og motsatt.

Plottet og filmen

Den ikoniske filmen av Scorsese, som står bak både manus og regi på filmen, har fått strålende kritikk, og har inntatt historien, og ikke minst poker-verdenen for alltid. I filmen møter vi Sam, som er en tidligere spiller, og derfor vet alt det man trenger å vite om gambling og ikke minst hvordan man skal få suksess med det. Han blir tilbudt rollen som kasinosjef, og det er et tilbud som han ikke kan si nei til. Men han har masse direktiver å forhokde seg til.

Han dobler kjapt omsetningen på casinoen han jobber i, men alt må skje knirkefritt, for mafiabossene må kunne fylle koffertene sine med penger uten at noen legger merke til noe eller at det skaper noen som helst form for oppstyr. Nicky blir sendt for å passe på han, men han er ikke en fyr som det liksom går an å kontrollere. Dette setter scenen for filmen som hos mange har oppnådd nesten kult-status.

Man skulle nesten tro at det at Scorsese lager enda en film om mafian skulle bli nesten litt gammelt nytt, så overrasker denne filmen på mange plan og klarer ikke bare å gjøre en enormt lang film utrolig spennende hele veien igjennom, men manuset er fult av godbiter som gjør det spennende som den som ser på filmen, og gjør at det er masse å holde øye med. Det er en ren fornøyelse å være vitne til, og er grunnen til mye av den gode tilbakemeldingen filmen har fått siden den kom ut for første gang.

En annen viktig detalje med hvordan denne filmen er laget, er at den ikke minst er den laget og skrevet og filmet på en måte, som faktisk gjør den spennende å se mange ganger, for å fange alle de detaljene som man nok ikke så den første gangen man så filmen. Det er noe å oppdage selv om man har sett den før, og hvis ikke det legger et bra grunnlag, kan man nesten ikke si hva som gjør.