LAN-arrangementer: de store LAN-festene og ditt eget LAN

Store LAN-arrangementer samler gamere under samme tak i flere døgn, med egne datamaskiner, felles nettverk og konkurranser som kan pågå natt og dag. Samtidig kan en LAN-fest være noe så enkelt som tre venner som kobler PC-ene sammen hjemme i stua. Denne guiden forklarer hva et LAN er, hvordan de store arrangementene fungerer, hvilke som fortsatt finnes etter pandemiårene, og hvordan du selv kan sette opp alt – fra nettverk og strøm til utstyr, mat og de vanligste feilene. Viktige punkter Et LAN (Local Area Network) er et lokalt nettverk der flere datamaskiner kobles sammen på samme sted. Et LAN-arrangement

Bygge egen gaming-PC: komplett guide til deler, pris og montering

Å bygge din egen gaming-PC gir deg full kontroll over ytelse, pris og utseende – og du slipper å betale for komponenter du ikke trenger. En egenbygget maskin kan bli både rimeligere og kraftigere enn en tilsvarende ferdig-PC fra butikk, så lenge du velger deler som passer sammen og til måten du spiller på. Denne guiden forklarer hvilke deler du trenger, hva de koster i 2026, hvordan du setter dem sammen steg for steg, og hvilke feil du bør unngå underveis. Viktige punkter Deler du trenger: prosessor (CPU), skjermkort (GPU), hovedkort, minne (RAM), lagring (SSD), strømforsyning, kjøling og kabinett. Viktigst

Casino-apper for mobil: slik fungerer de og hva som er lov i Norge

Casino-apper for mobil har blitt en egen kategori i spillverdenen, men i Norge er reglene strengere enn i de fleste andre land. Denne guiden forklarer nøytralt hvordan slike apper fungerer, hvem som faktisk har lov til å tilby casinospill på mobil, hva lovverket sier om utenlandske aktører, og hva du bør vite om sikkerhet, penger og ansvarlig spill. Målet er å gi fakta – ikke å oppfordre til spill eller å anbefale bestemte tilbydere. Viktige punkter I Norge har Norsk Tipping enerett til å tilby casinospill; Norsk Rikstoto har enerett på hestespill. Utenlandske casino-apper har ingen norsk tillatelse og kan

Videoslots: slik fungerer nettcasinoet – og hva som gjelder i Norge

Videoslots er et av de mest kjente internasjonale nettcasinoene, men hva er det egentlig, hvem eier det, og hva gjelder for norske spillere? Denne gjennomgangen ser nøytralt og faktabasert på hvordan tjenesten fungerer: historikk, spillutvalg, lisenser, betaling og – viktigst av alt – hvordan casinoet forholder seg til norsk lov. Dette er ikke en anbefaling om å spille, men en oversikt som gjør det lettere å forstå hva Videoslots faktisk er, og hvilke regler som gjelder før du tar et valg. Hva er Videoslots? Videoslots er et nettbasert casino som ble lansert i 2011. Selskapet bak heter Videoslots Limited og

Ta med deg strømmetjenestene på ferie

Mange tar med seg Netflix, Viaplay og de andre strømmetjenestene når de drar på ferie – enten det er en biltur rundt i Norge, en uke på campingplassen eller en reise til utlandet. Men det er stor forskjell på å trykke «spill av» hjemme i sofaen og å få det til å fungere i en hytte uten wifi eller på et hotell i et annet land. Denne guiden samler de praktiske svarene: hvordan du laster ned innhold på forhånd, hvor mye data strømming faktisk bruker, hva EU- og EØS-reglene sier om å bruke abonnementene dine i utlandet, og når en

Investere i utenlandske aksjer fra Norge

Mange av verdens største og mest kjente selskapene er notert utenfor Norge, og derfor vil en del norske sparere før eller siden se mot utenlandske aksjer. Denne guiden forklarer, trinn for trinn, hvordan du som bor i Norge kan kjøpe aksjer på utenlandske børser: hvilke plattformer du kan bruke, hvilke kontotyper som finnes, hvordan skatt og kildeskatt fungerer, hva valutaveksling koster, og hvilke feil nybegynnere oftest gjør. Viktige punkter Du kan handle amerikanske og andre utenlandske aksjer fra Norge via norske eller utenlandske nettmeglere – i praksis like enkelt som norske aksjer. Aksjesparekonto (ASK) kan bare brukes til aksjer og

Spill om dyr og villmarken i Norge

Spill om dyr og villmarken favner alt fra rolige brettspill om fugler og skog til realistiske dataspill der du jakter, overlever eller lever livet som et villdyr. Denne guiden gir deg en nøytral oversikt over de mest kjente spillene i sjangeren – både brettspill og dataspill – og forklarer hva de går ut på, hvilke plattformer de finnes på og hva som skiller dem fra hverandre. Vi ser også på hvilke spill som faktisk er knyttet til norsk natur, og hvorfor denne typen spill har blitt stadig mer populær de siste årene.

Viktige punkter

  • Sjangeren spenner fra rolige brettspill til realistiske dataspill om jakt, overlevelse og dyreliv.
  • Wingspan (2019) og Cascadia (2021) er de mest prisbelønte brettspillene, med henholdsvis Kennerspiel des Jahres og Spiel des Jahres.
  • Planet Zoo, The Long Dark og WolfQuest er blant de mest kjente dataspillene i sjangeren.
  • Through the Woods, laget av Oslo-studioet Antagonist, er det tydeligste eksempelet på et spill satt til norsk natur.
  • Mange av spillene har et lærende formål og kan vekke ekte interesse for natur og friluftsliv.
  • Kjøp alltid spill fra offisielle butikker, og sjekk plattform, aldersgrense og systemkrav før du kjøper.

Hva betyr «spill om dyr og villmarken»?

Spill om dyr og villmarken er en samlebetegnelse på spill der natur, dyreliv og det å ferdes ute er selve temaet. Kategorien er bredere enn mange tror, og den deles grovt i to: brettspill, altså fysiske spill med brett, brikker og kort som du spiller rundt et bord, og dataspill (også kalt videospill), som du spiller på PC, spillkonsoll eller mobil. Innenfor begge finnes det flere undersjangre:

  • Dyreliv og økosystemer – spill der du samler, studerer eller forvalter dyr og natur.
  • Overlevelse – der du må klare deg med knappe ressurser i ødemark, kulde eller villmark.
  • Jakt og sporing – realistiske simulatorer som gjenskaper jakt i store, åpne landskap.
  • Utforsking og fortelling – rolige spill der naturen er kulisse for en historie.

Felles for dem alle er at naturen ikke bare er en bakgrunn, men en sentral del av selve spillopplevelsen.

Brettspill om dyr og natur

Brettspill om dyr og natur har fått et kraftig oppsving de siste årene, og flere av dem regnes i dag som moderne klassikere. Her er de mest omtalte.

Wingspan kom i 2019 og er designet av Elizabeth Hargrave og utgitt av amerikanske Stonemaier Games. Spillet handler om å tiltrekke fugler til reservatene dine, og bygger på såkalt motorbygging – der fuglekortene du spiller gradvis utløser flere og flere effekter. Wingspan vant den prestisjetunge prisen Kennerspiel des Jahres i 2019, har solgt over to millioner eksemplarer og har fått oppfølgerne Wyrmspan og Finspan. Det passer 1–5 spillere og er kjent for vakre illustrasjoner og ekte fakta om hver fugleart.

Cascadia er et roligere leggespill fra 2021, designet av Randy Flynn. Her bygger du landskap i det nordvestlige USA ved å legge sekskantede brikker og plassere dyrebrikker – som bjørn, laks, hauk, rev og elg – på riktig type natur. Spillet vant Spiel des Jahres i 2022, regnes som svært nybegynnervennlig og spilles av 1–4 personer på rundt 30–45 minutter.

PARKS (2019) fra Keymaster Games tar deg med på fottur gjennom amerikanske nasjonalparker. To vandrere beveger seg langs en sti som endrer seg med årstidene, mens du samler ressurser som fjell, skog og dyreliv for å «besøke» parker underveis. Spillet er kjent for kunsten fra plakatserien Fifty-Nine Parks og passer 1–5 spillere.

Andre populære naturbrettspill er Photosynthesis, der du dyrker trær som kappes om sollyset, i tillegg til en rekke dyre- og safaritemaede familiespill. Flere eldre brettspill har dessuten fått digitale utgaver, slik at du kan spille dem på nett eller mobil – en utvikling som på sitt vis minner om hvordan klassiske håndholdte konsoller som Game Boy i sin tid formet spillhistorien.

Dataspill om dyr og villmarken

Dataspill om dyr og villmarken har vokst til en egen nisje med alt fra avanserte simulatorer til rolige fortellerspill. Nedenfor går vi gjennom de mest kjente, sortert etter hva slags opplevelse de gir.

Bygg og forvalt – Planet Zoo

Planet Zoo er et forvaltningsspill – et spill der du bygger og driver noe, her en dyrehage – utviklet av britiske Frontier Developments. Det kom til PC via Steam 5. november 2019 og ble senere lansert på PlayStation 5 og Xbox Series X|S 26. mars 2024. Du designer innhegninger, tar vare på dyrevelferd og jobber med bevaring av truede arter, fordelt på spillmodusene Career, Franchise, Challenge og Sandbox. Spillet solgte over en million eksemplarer på under et halvt år, og en oppfølger, Planet Zoo 2, er varslet til oktober 2026.

Overlev i villmarken – The Long Dark

The Long Dark er et overlevelsesspill – der du må skaffe mat, varme og ly for å holde deg i live – fra kanadiske Hinterland Studio. Det ble lansert 1. august 2017 på PC, Xbox One og PlayStation 4 etter en lengre periode i tidlig tilgang fra 2014, og kom til Nintendo Switch i 2020 og til PS5 og Xbox Series i 2025. Spillet foregår i en frossen kanadisk villmark etter en geomagnetisk katastrofe, uten monstre eller zombier – det er kulden, sulten og dyrelivet, som ulv og bjørn, som er fienden. Du kan velge et fritt overlevelsesmodus eller følge historiemodusen Wintermute.

Lev som et dyr – WolfQuest

WolfQuest: Anniversary Edition lar deg spille som en ulv i Yellowstone nasjonalpark. Spillet er utviklet av eduweb, et amerikansk selskap som lager pedagogisk programvare, og nådde full lansering 22. juli 2025 etter flere år i tidlig tilgang fra 2019. Du jakter, finner en make, etablerer et revir og oppdrar ulvunger, alt basert på ekte ulveatferd. Det selges til 19,99 dollar på Steam og itch.io for PC og Mac, mens en eldre utgave, WolfQuest: Classic, fortsatt finnes på mobil.

Jakt og utforsking – theHunter og Firewatch

theHunter: Call of the Wild er en realistisk jaktsimulator utviklet av Expansive Worlds, en del av Avalanche Studios. Den kom til PC 16. februar 2017 og til PlayStation 4 og Xbox One senere samme år. Spillet er delt inn i store, åpne jaktreservater – de første var Hirschfelden i Tyskland og Layton Lake i det nordvestlige USA, mens senere utvidelser har lagt til blant annet det Sibir-inspirerte Medved-Taiga. Du kan spille alene eller sammen med opptil åtte andre i co-op (samarbeidsmodus).

Firewatch (2016) fra Campo Santo er et roligere fortellerspill. Du spiller brannvakten Henry, som holder vakt i villmarken i Shoshone National Forest i Wyoming sommeren 1989, og samtalene med sjefen Delilah over en walkie-talkie driver historien fremover. Her er det ensomheten og naturen, ikke dyrene, som står i sentrum.

Spill knyttet til norsk natur og norrøn mytologi

Spill som er satt direkte til norsk natur er sjeldne, men det finnes noen tydelige eksempler. Through the Woods er et norskutviklet grøsser- og eventyrspill fra Oslo-studioet Antagonist, som ble grunnlagt i 2014. Spillet kom til PC 27. oktober 2016 og følger en mor som leter etter sin forsvunne sønn i en skog på Vestlandet. Historien er tungt inspirert av norsk folketro og norrøn mytologi, blant annet skikkelsen Gamle-Erik.

Jotun fra kanadiske Thunder Lotus Games (2015) er ikke norsk, men bygger helt på norrøn mytologi. Du spiller vikingkrigeren Thora, som må bevise seg for gudene for å komme til Valhall, i et håndtegnet og storslått landskap. Begge spillene viser hvordan nordisk natur og mytologi inspirerer spillutviklere langt utenfor Norges grenser.

Blir du inspirert til å oppsøke den ekte villmarken etter at skjermen er slått av, er det mye nyttig å sette seg inn i på forhånd – fra utstyr til planlegging av overnatting ute. Les mer om villmarken i Norge før du legger ut på din første tur, så er du bedre rustet til å få en trygg og god opplevelse.

Hvorfor er spill om dyr og natur populære?

Spill om dyr og natur er populære fordi de kombinerer avkobling med læring. Mange av dem er bevisst rolige og stressfrie – en motvekt til actionpregede spill – og passer derfor både barn, voksne og hele familien. Noen sentrale grunner er:

  • Læring: Wingspan lærer deg fakta om ulike fuglearter, WolfQuest er laget av pedagoger, og Planet Zoo setter søkelys på bevaring av truede dyr.
  • Avkobling: Mange av spillene er laget for å være rolige og «koselige» snarere enn spennende.
  • Bred appell: Enkle regler og lav aldersgrense gjør flere av dem tilgjengelige for nesten alle.
  • Ekte interesse: Et spill kan vekke lyst til å drive med fuglekikking, fisking eller friluftsliv i virkeligheten.

Nettopp det siste er verdt å merke seg: det er ikke uvanlig at en digital interesse smitter over i den virkelige verden. Vil du grave dypere i hobbyene dine, kan du lære mer om interessene dine og hvordan de kan utvikle seg over tid. Spill samler også folk – mange spiller sammen rundt bordet eller på nett, på samme måte som store flerspiller-universer som World of Warcraft Classic bringer tusenvis av spillere sammen.

Sammenligning av kjente spill om dyr og villmarken

Tabellen nedenfor gir en rask oversikt over spillene vi har nevnt, med type, plattformer, lanseringsår og lenke til den offisielle siden.

Sammenligning

SpillTypePlattformerLansertOffisiell side
WingspanBrettspill (fugler)Fysisk + digitalt2019stonemaiergames.com
CascadiaBrettspill (natur)Fysisk + digitalt2021flatout.games
PARKSBrettspill (nasjonalparker)Fysisk2019keymastergames.com
Planet ZooForvaltningssimulatorPC, PS5, Xbox Series2019planetzoogame.com
WolfQuest: Anniversary EditionDyresimulatorPC, Mac2025 (full)wolfquest.org
The Long DarkOverlevelsesspillPC, konsoller2017thelongdark.com
theHunter: Call of the WildJaktsimulatorPC, PS4/PS5, Xbox2017Steam
FirewatchFortellerspillPC, konsoller2016firewatchgame.com
Through the WoodsGrøsser / eventyrPC2016Steam
JotunAction / eventyrPC, konsoller2015thunderlotusgames.com

Slik kommer du i gang

Å komme i gang er enkelt, men valgene avhenger av om du vil spille brettspill eller dataspill.

Brettspill

Brettspill kjøper du i spillbutikker eller på nett. Sjekk alltid anbefalt antall spillere, aldersgrense og spilletid på esken, slik at spillet passer anledningen. Wingspan og Cascadia regnes som gode startspill fordi reglene er lette å lære, mens mer avanserte titler kan kreve en spillkveld for å komme skikkelig inn i.

Dataspill

Dataspill kjøper du digitalt, oftest via Steam på PC eller via butikkene til PlayStation og Xbox på konsoll. Prisene varierer gjerne fra rundt 150 til 600 kroner, og mange spill har gratis demoer du kan prøve først. Spiller du på PC, bør du sjekke systemkravene, altså hvor kraftig maskinen må være for at spillet skal kjøre jevnt. Er du usikker, kan det lønne seg å bygge din egen PC til gaming som er tilpasset spillene du vil spille.

Vanlige feil å unngå

Selv om spillene er lette å like, er det noen feil som går igjen – særlig blant nybegynnere.

  • Å kjøpe til feil plattform. Sjekk alltid om spillet finnes på din PC, konsoll eller mobil før du betaler.
  • Å forvente action i rolige spill. Firewatch og WolfQuest handler om stemning og utforsking, ikke om fart og skyting.
  • Å overse informasjonen på brettspillesken. Et spill laget for 2 personer passer dårlig til et selskap på åtte.
  • Å blande sammen jaktsimulatorer og arkadespill. theHunter er bevisst langsom og realistisk, og er ikke ment som et hektisk actionspill.
  • Å laste ned «gratis» spill fra uoffisielle nettsteder. Slike filer kan inneholde skadevare – kjøp alltid fra offisielle butikker.
  • Å hoppe over systemkravene. Et tungt spill som Planet Zoo krever en relativt kraftig PC for å kjøre uten hakking.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er det beste spillet om dyr for nybegynnere?

For brettspill er Wingspan og Cascadia gode valg fordi reglene er enkle å lære. Vil du heller spille på PC eller konsoll, er Planet Zoo og WolfQuest lett tilgjengelige og nybegynnervennlige. Hva som er «best» avhenger av om du vil bygge, forvalte eller utforske.

Finnes det spill som foregår i norsk natur?

Ja, men de er få. Through the Woods, laget av Oslo-studioet Antagonist, er satt til en skog på Vestlandet og bygger på norsk folketro. Jotun er ikke norskutviklet, men henter hele sitt univers fra norrøn mytologi. Mange andre naturspill er dessuten inspirert av nordiske landskap uten å være satt til Norge.

Finnes det gratis spill om dyr og villmarken?

De fleste spillene i sjangeren er betalte, men flere har gratis demoer på Steam som lar deg prøve før du kjøper. Enkelte enklere natur- og dyrespill på mobil er også gratis, ofte med reklame eller kjøp inne i appen. Unngå uoffisielle «gratis nedlasting»-sider, som kan være utrygge.

Kan barn spille disse spillene?

Mange av dem passer godt for barn. Brettspill som Wingspan og Cascadia har gjerne aldersgrense fra rundt 10 år, og Planet Zoo og WolfQuest er familievennlige. Enkelte dataspill, som The Long Dark og Firewatch, har mer modne temaer og passer best for eldre barn og voksne.

Hva er forskjellen på et jaktspill og et overlevelsesspill?

Et jaktspill som theHunter: Call of the Wild handler om å spore og felle vilt på en realistisk måte. Et overlevelsesspill som The Long Dark handler om å holde seg i live gjennom å skaffe mat, varme og ly, der jakt bare er ett av flere virkemidler. Mange spill kombinerer begge deler.

Hva er DNS? Slik fungerer internetts adressebok

Har du noen gang fått feilmeldingen «DNS-tjeneren svarer ikke» når du prøvde å åpne en nettside? Da har du møtt en av de mest grunnleggende tjenestene på internett – en tjeneste du bruker hver eneste gang du åpner en nettside, men som de fleste aldri legger merke til. I denne guiden forklarer vi hva DNS er, hvordan et DNS-oppslag faktisk foregår, hvilke sikkerhetsmekanismer som finnes, og hva du kan gjøre når noe ikke fungerer.

Viktige punkter

  • DNS = Domain Name System – oversetter domenenavn (nvideo.no) til IP-adresser (tall) som maskiner bruker.
  • Et oppslag går via hurtiglager → rekursiv resolver → rottjener → TLD-tjener → autoritativ tjener, på brøkdelen av et sekund.
  • Du kan bytte til en offentlig DNS-tjener (f.eks. 1.1.1.1 eller 8.8.8.8) for hastighet, personvern eller filtrering.
  • DNSSEC sikrer at svaret er ækte; DNS over HTTPS/TLS krypterer hva du slår opp.
  • I Norge brukes DNS også til å blokkere nettsteder – for opphavsrett (fra 2015) og ulovlige pengespill (fra 1. januar 2025).

Hva betyr DNS?

DNS står for Domain Name System, på norsk ofte kalt domenenavnsystemet. Det er systemet som oversetter menneskevennlige domenenavn, som nvideo.no, til de tallbaserte IP-adressene datamaskiner faktisk bruker for å finne hverandre på nettet. Uten DNS måtte du husket en lang tallrekke for hver eneste nettside du ville besøke.

En vanlig misforståelse er at DNS betyr «Domain Name Server». Selve systemet heter Domain Name System, mens en enkelt maskin som utfører oppslag kalles en navnetjener eller DNS-tjener. En annen misforståelse er at alle DNS-tjenere er «rotservere». Rotserverne er bare det øverste, spesielle nivået i systemet – ikke et samlebegrep for alle DNS-tjenere.

DNS blir ofte kalt internetts adressebok eller telefonkatalog. Akkurat som en telefonkatalog kobler et navn til et telefonnummer, kobler DNS et domenenavn til en IP-adresse.

Hva er en IP-adresse, og hvorfor trenger vi DNS?

En IP-adresse (Internet Protocol-adresse) er den unike adressen hver enhet og tjener har på nettet. Det finnes to typer i bruk i dag:

  • IPv4 – fire tallgrupper atskilt med punktum, for eksempel 93.184.216.34. Dette formatet gir rundt 4,3 milliarder adresser, og de begynner å bli en knapphet.
  • IPv6 – et nyere og mye lengre format med bokstaver og tall, for eksempel 2001:4860:4860::8888. Det gir et nesten ubegrenset antall adresser.

Tallrekker som dette er vanskelige for mennesker å huske, men enkle for maskiner. Derfor bruker vi domenenavn i tekstform, og lar DNS gjøre oversettelsen i bakgrunnen. Når du skriver inn et domenenavn, er det altså DNS som finner frem til riktig IP-adresse slik at nettleseren vet hvilken tjener den skal koble seg til.

Slik fungerer et DNS-oppslag

Et DNS-oppslag skjer på brøkdelen av et sekund og involverer flere ledd. Når du skriver eksempel.no i nettleseren, skjer dette steg for steg:

1. Nettleseren og maskinen sjekker hurtiglageret

Først ser nettleseren og operativsystemet i sitt eget hurtiglager (cache) for å se om de nylig har slått opp samme adresse. Finnes svaret der, trenger ingen videre spørring å sendes, og siden lastes umiddelbart.

2. Forespørselen går til en rekursiv resolver

Er svaret ikke lagret, sendes spørsmålet videre til en rekursiv resolver – en DNS-tjener som gjør jobben med å finne svaret for deg. Den driftes vanligvis av internettleverandøren din eller av en offentlig tjeneste som Cloudflare eller Google.

3. Resolveren spør rottjenerne

Resolveren starter på toppen og spør en rottjener (root server). Rottjenerne kjenner ikke svaret selv, men peker videre til riktig toppdomene-tjener.

4. Toppdomene-tjeneren peker videre

En toppdomene-tjener (TLD-tjener) håndterer en endelse som .no, .com eller .org. Den vet hvilken autoritativ tjener som har ansvaret for akkurat dette domenet, og sender resolveren dit.

5. Den autoritative tjeneren gir svaret

Til slutt spør resolveren den autoritative navnetjeneren for domenet. Denne har fasiten – den endelige IP-adressen – og sender den tilbake. Resolveren leverer adressen til nettleseren din og lagrer den en stund slik at neste oppslag går raskere.

Hele denne kjeden, fra hurtiglager til autoritativ tjener, kalles DNS-oppløsning (DNS resolution). Er ett av leddene tregt eller nede, kan du få feilmeldingen om at DNS-tjeneren ikke svarer.

Hvilke typer DNS-oppføringer finnes?

En DNS-tjener lagrer ikke bare én type informasjon. Hvert domene har flere DNS-oppføringer (records) som forteller ulike ting. De vanligste er:

  • A – kobler et domene til en IPv4-adresse.
  • AAAA – kobler et domene til en IPv6-adresse.
  • CNAME – peker ett domenenavn videre til et annet (et alias).
  • MX – forteller hvilken tjener som skal motta e-post for domenet.
  • TXT – lagrer fritekst, ofte brukt til verifisering og e-postsikkerhet.
  • NS – angir hvilke navnetjenere som er autoritative for domenet.

For en vanlig bruker er dette detaljer som skjer i kulissene, men hvis du eier et domene eller setter opp en nettside, er det disse oppføringene du redigerer.

Offentlige DNS-tjenere og hvordan du bytter

Som standard bruker du DNS-tjeneren til internettleverandøren din. Du kan imidlertid bytte til en offentlig DNS-tjener – ofte for å få raskere oppslag, bedre personvern eller filtrering av skadelige nettsteder. De mest kjente er gratis og krever bare at du legger inn noen tall i nettverksinnstillingene på ruteren, PC-en eller mobilen.

Byttet gjøres i nettverksinnstillingene, der du erstatter de automatiske DNS-adressene med dem du velger (for eksempel 1.1.1.1 for Cloudflare). Tabellen under sammenligner noen av de mest brukte tjenestene.

Sammenligning av DNS-tjenere

TjenestePrimær IPv4DNSSECKryptert DNS (DoH/DoT)Filtrering
Cloudflare1.1.1.1JaDoH og DoTIngen (egne varianter 1.1.1.2/1.1.1.3 blokkerer skadevare)
Google Public DNS8.8.8.8JaDoH og DoTIngen
Quad99.9.9.9JaDoH og DoTBlokkerer kjente skadelige domener
OpenDNS208.67.222.222JaDoHValgfri (phishing/innholdsfilter)
AdGuard DNS94.140.14.14JaDoH og DoTBlokkerer reklame og sporing

Vil du i tillegg skjule hvilke nettsider du besøker for leverandøren din, bør du se på en VPN-tjeneste. Et VPN krypterer hele trafikken, ikke bare DNS-oppslagene – du kan lese mer om hva man kan bruke en VPN til, eller sjekke en konkret gratis løsning som ProtonVPN.

Sikkerhet: DNSSEC, DNS over HTTPS og DNS over TLS

Det opprinnelige DNS-systemet ble laget uten innebygd sikkerhet, og det gjør det sårbart for visse angrep. Et kjent eksempel er DNS-forgiftning (cache poisoning), der en angriper får en resolver til å lagre falske svar slik at brukere ledes til en falsk nettside. Tre teknologier bedrer sikkerheten:

  • DNSSEC – legger digitale signaturer på DNS-svarene slik at resolveren kan kontrollere at svaret er ækte og ikke manipulert underveis. Du kan lese mer om DNSSEC hos Domeneinfo.
  • DNS over HTTPS (DoH) – krypterer selve DNS-forespørselen og pakker den inn i vanlig nettrafikk, slik at utenforstående ikke kan lese hvilke nettsteder du slår opp.
  • DNS over TLS (DoT) – krypterer også DNS-trafikken, men via en egen sikker kanal. Moderne nettlesere og operativsystemer støtter en eller begge disse.

Det er verdt å merke seg at DNSSEC verifiserer at svaret er ækte, mens DoH og DoT skjuler hva du slår opp. De løser altså to forskjellige problemer og utfyller hverandre. God DNS-sikkerhet erstatter likevel ikke et oppdatert antivirusprogram – de beskytter mot ulike ting.

DNS-blokkering av nettsider i Norge

DNS brukes også til å blokkere nettsteder. Når en internettleverandør blokkerer en side via DNS, lar den rett og slett være å oversette domenenavnet til en IP-adresse, slik at siden ikke lastes. I Norge skjer dette i hovedsak i to tilfeller:

Opphavsrett

I 2015 påla Oslo tingrett for første gang norske internettleverandører – blant dem Telenor og Telia (den gang også Get og TeliaSonera) – å DNS-blokkere en rekke nettsteder som ulovlig tilgjengeliggjorde opphavsbeskyttet materiale, deriblant The Pirate Bay. Avgjørelsen var den første bruken av en bestemmelse i åndsverkloven om blokkering av nettsider.

Ulovlige pengespill

Fra 1. januar 2025 kan Lotteritilsynet pålegge internettleverandører å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr pengespill uten norsk lisens. Tilsynet sender alltid forhåndsvarsel før et vedtak, og en oppdatert liste over blokkerte nettsteder publiseres på lottstift.no.

DNS-baserte sperrer er teknisk enkle, men de er også relativt enkle å omgå ved å bytte DNS-tjener. Det er likevel viktig å huske at sperrene bygger på norsk lov: å omgå dem for å bruke ulovlige pengespilltjenester eller laste ned opphavsbeskyttet materiale er ikke lovlig, selv om det er teknisk mulig. Å bytte DNS-tjener kan derimot være nyttig av helt legitime grunner, som bedre hastighet, personvern eller tilgang til lovlig innhold.

Vanlige DNS-problemer og feilmeldinger

De fleste DNS-problemer gir seg til kjenne som en side som ikke vil laste, ofte med en melding i stil med «DNS-tjeneren svarer ikke» eller «DNS_PROBE_FINISHED_NXDOMAIN». De vanligste årsakene og løsningene er:

  • Treg eller nede DNS-tjener: Prøv å bytte til en offentlig DNS-tjener som 1.1.1.1 eller 8.8.8.8.
  • Utdatert hurtiglager: Tøm DNS-hurtiglageret på maskinen («flush DNS») og start nettleseren på nytt.
  • Feil i ruteren: En omstart av ruteren løser overraskende mange midlertidige DNS-feil.
  • Nylig endret domene: Etter en flytting eller endring kan det ta timer før den nye oppføringen har spredt seg (propagert) til alle DNS-tjenere.

Hjelper ingenting av dette, og andre nettsteder fungerer fint, kan problemet ligge hos selve nettstedet du prøver å nå.

Vanlige feil folk gjør med DNS

Når man først begynner å fikle med DNS-innstillinger, er det noen fallgruver som går igjen:

  • Å tro at DNS «skjuler» deg: En offentlig DNS-tjener kan bedre personvernet, men den krypterer ikke all trafikken din slik en VPN gjør. Leverandøren din kan fortsatt se mye av hva du gjør.
  • Å skrive inn feil DNS-adresse: Én feil siffer, og internett slutter å fungere helt. Noter deg de opprinnelige innstillingene før du endrer.
  • Å blande sammen DNS og VPN: De løser ulike behov. DNS bestemmer hvordan navn oversettes; en VPN endrer hvor trafikken din ser ut til å komme fra.
  • Å velge en ukjent «gratis» DNS-tjener: Siden DNS-tjeneren ser alle oppslagene dine, bør du holde deg til kjente, seriøse aktører med en tydelig personvernpolicy.
  • Å glemme at nettleseren har egen DNS-innstilling: Mange nettlesere bruker i dag DoH med en egen resolver, uavhengig av hva du har satt opp i operativsystemet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva står DNS for?

DNS står for Domain Name System, på norsk domenenavnsystemet. Det er systemet som oversetter domenenavn til IP-adresser slik at datamaskiner finner frem til riktig tjener.

Er det trygt å bytte DNS-tjener?

Ja, så lenge du velger en kjent og seriøs tjeneste. Store, etablerte resolvere som Cloudflare, Google og Quad9 er gratis og mye brukt. Siden DNS-tjeneren ser oppslagene dine, bør du unngå ukjente aktører uten tydelig personvernpolicy.

Gjør en annen DNS-tjener internett raskere?

Noen ganger. En rask resolver kan korte ned tiden det tar å slå opp en adresse, men den påvirker ikke selve båndbredden din. Hvor stor forskjellen blir, avhenger av hvor du bor og hvordan leverandørens eget nett er satt opp.

Hva betyr feilmeldingen «DNS-tjeneren svarer ikke»?

Det betyr at maskinen din ikke fikk svar fra DNS-tjeneren den spør. Vanlige løsninger er å starte ruteren på nytt, tømme DNS-hurtiglageret eller bytte til en offentlig DNS-tjener.

Hva er forskjellen på DNSSEC og DNS over HTTPS?

DNSSEC verifiserer at et DNS-svar er ækte og ikke manipulert, mens DNS over HTTPS (DoH) krypterer selve forespørselen slik at andre ikke kan se hva du slår opp. De løser to ulike problemer og brukes gjerne sammen.

Investere på egenhånd – komplett guide for nybegynnere

Å investere på egenhånd betyr at du selv velger hva du vil investere i, kjøper det selv og følger opp investeringene dine – uten en rådgiver eller forvalter som styrer pengene for deg. Det krever verken en økonomiutdanning eller store beløp for å komme i gang. I dag kan hvem som helst åpne en konto på nett, kjøpe et bredt fond med noen få tastetrykk og bygge opp sparingen over tid. Denne guiden forklarer hva det vil si å være egeninvestor, hvilke kontoer og investeringer du kan velge mellom, hva det koster, hvordan skatten fungerer i Norge – og de

Stream og legg ut videoene dine på nett

Å streame og legge ut videoene dine på nett er enklere enn mange tror. Med en vanlig telefon eller PC, gratis programvare og en konto på en videoplattform kan hvem som helst sende direkte eller publisere ferdige klipp til et publikum over hele verden. Denne guiden forklarer steg for steg hvordan du kommer i gang: hvilke plattformer og hvilket utstyr du trenger, hvilken programvare som gjør jobben, hvordan du eventuelt kan tjene penger – og hvilke feil nybegynnere oftest gjør underveis. Viktige punkter Du kan starte med bare en mobil eller PC, gratis programvare og en gratis konto. Det finnes

uTorrent: slik fungerer nedlasting av videoer og filer

uTorrent er et av verdens mest brukte programmer for nedlasting av filer via BitTorrent-nettverket. Denne guiden forklarer nøytralt hva uTorrent er og hvem som står bak, hvordan selve torrent-teknologien fungerer, hvordan du laster ned videoer og andre filer steg for steg, hva som er lovlig i Norge, hva de ulike versjonene koster – og hvilke trygge, lovlige kilder og alternativer som finnes. Målet er å gi deg fakta, ikke overtale deg til å bruke programmet.

Hurtigfakta

UtviklerRainberry, Inc. (tidl. BitTorrent, Inc.)
Offisiell nedlastingutorrent.com
FilstørrelseUnder 5 MB (Windows-klienten)
LisensFreemium / proprieter (reklamefinansiert gratisversjon)
OperativsystemerWindows, macOS, Linux (Classic), Android
Lansert2005
PrisGratis; Ad-Free fra ca. 6,95 USD/år

Hva er uTorrent?

uTorrent (skrives også µTorrent) er en gratis klient for å laste ned og dele filer gjennom BitTorrent-protokollen. En «klient» er rett og slett programmet du installerer på datamaskinen eller mobilen for å koble deg til nettverket. Programmet ble første gang lansert i 2005 og er kjent for å være svært lite og ressursgjerrig – selve Windows-programmet er på bare noen få megabyte og bruker lite minne mens det kjører.

Hvem står bak uTorrent?

uTorrent utvikles i dag av Rainberry, Inc., selskapet som tidligere het BitTorrent, Inc. Programmet ble kjøpt opp av BitTorrent, Inc. allerede i 2006, og i 2018 ble selskapet overtatt av blokkjedeselskapet TRON, grunnlagt av Justin Sun. Det samme selskapet står også bak den opprinnelige BitTorrent-klienten, som i praksis er svært lik uTorrent. Programvaren er lukket kildekode (proprieter) og finansieres i gratisversjonen blant annet med reklame.

uTorrent Classic, Web, Android og Pro

uTorrent finnes i flere varianter, og det er lett å blande dem sammen:

  • uTorrent Classic – det klassiske skrivebordsprogrammet for Windows, macOS og Linux. På nyere macOS-versjoner er Classic begrenset, og Apple-brukere henvises da ofte til Web-versjonen.
  • uTorrent Web – en versjon som kjører i nettleseren på Windows og Mac, der du kan spille av innhold mens det lastes ned.
  • uTorrent for Android – mobilapp for nedlasting direkte på telefon eller nettbrett.
  • uTorrent Lite og Remote – en lettvektsvariant i nettleseren og en løsning for å styre nedlastinger på avstand.

I tillegg kommer de betalte nivåene Ad-Free og Pro, som vi ser på lenger ned.

Hvordan fungerer torrent-nedlasting?

Torrent-nedlasting skiller seg fra vanlig nedlasting ved at filen ikke hentes fra én sentral server, men fra mange brukere samtidig. I stedet for at én maskin må sende hele filen til alle, deler deltakerne filen seg imellom i små biter.

Torrentfiler og magnetlenker

En torrentfil (filtype .torrent) er en liten indeksfil. Den inneholder ikke selve videoen, men informasjon om hvilke biter filen består av og hvordan de kan settes sammen. En magnetlenke gjør det samme, men uten at du trenger å laste ned en egen fil først – all informasjonen ligger i selve lenken. Når du åpner en av disse i uTorrent, vet programmet hva det skal lete etter.

Seedere, leechere og sverm

De som har hele filen og deler den med andre, kalles seedere. De som fortsatt laster ned, kalles leechere. Alle som deltar i nedlastingen av samme fil, utgjør til sammen en sverm. En tracker eller det desentraliserte DHT-nettverket hjelper deltakerne med å finne hverandre.

Hvorfor blir nedlastingen raskere med flere brukere?

Jo flere seedere en fil har, desto raskere og mer stabil blir nedlastingen. Hver bruker laster ned ulike biter fra flere andre samtidig og deler samtidig videre de bitene de allerede har. Har en fil få eller ingen seedere, går nedlastingen tregt eller stopper helt opp – uansett hvor rask internettforbindelse du har.

Viktige punkter

  • uTorrent er en gratis BitTorrent-klient utviklet av Rainberry, Inc., eid av TRON siden 2018.
  • Teknologien er lovlig – det er innholdet du laster ned og deler som avgjør om bruken er lovlig.
  • I Norge er nedlasting og deling av opphavsrettslig beskyttet materiale uten tillatelse ulovlig etter åndsverkloven (gjeldende fra 1. juli 2018).
  • Lovlige kilder finnes: Linux-systemer, Internet Archive, Blenders åpne filmer og Academic Torrents.
  • Bruk VPN for personvern, skann nedlastinger og takk nei til tilleggsprogrammer under installasjonen.
  • Reklamefrie alternativer som qBittorrent finnes helt gratis.

Slik laster du ned videoer med uTorrent – steg for steg

Fremgangsmåten er den samme enten du laster ned en video, et Linux-operativsystem eller et dataspill med fri lisens:

  1. Last ned og installer programmet. Du kan hente uTorrent fra den offisielle siden eller for eksempel laste ned uTorrent fra en norsk nedlastingsside.
  2. Finn en lovlig torrent. Bruk en pålitelig, lovlig kilde (se seksjonen lenger ned) og unngå ukjente nettsteder.
  3. Åpne torrentfilen eller magnetlenken. uTorrent legger nedlastingen i kø automatisk.
  4. Velg lagringsmappe og bekreft hvilke filer i torrenten du vil ha.
  5. Vent til nedlastingen er ferdig. Farten avhenger av antall seedere og din egen forbindelse.
  6. Åpne videoen i en mediespiller som VLC, som håndterer de fleste videoformater.

Systemkrav og installasjon

uTorrent er nøysomt og kjører på selv eldre maskiner. Classic-versjonen støtter Windows, macOS (eldre versjoner) og Linux, mens Web-versjonen kjører i nettleseren. Under installasjonen bør du lese hvert skjermbilde nøye og takke nei til eventuelle tilleggsprogrammer som tilbys (mer om dette under sikkerhet). Har du lastet ned råmateriale du vil klippe sammen etterpå, finnes det flere gode alternativer til Windows Movie Maker for videoredigering.

Er det lovlig å bruke uTorrent i Norge?

Ja – å bruke uTorrent er lovlig, men hva du laster ned og deler avgjør om selve bruken er lovlig. Dette er et viktig skille mange overser.

Teknologien er lovlig – innholdet avgjør

Selve uTorrent og BitTorrent-protokollen er fullt lovlig programvare, på samme måte som en nettleser. Teknologien brukes daglig til å distribuere store, lovlige filer. Det er når du laster ned eller deler opphavsrettslig beskyttet materiale – filmer, serier, musikk, spill eller programvare – uten rettighetshaverens tillatelse at bruken blir ulovlig.

Hva sier åndsverkloven?

Norge fikk en modernisert åndsverklov som trådte i kraft 1. juli 2018. Etter loven er det ulovlig å laste ned og tilgjengeliggjøre opphavsrettslig beskyttet innhold uten tillatelse, og forsettlige overtredelser kan medføre erstatning, bøter og i alvorlige tilfeller fengsel. Et viktig poeng ved torrenting er at du nesten alltid laster opp (deler) samtidig som du laster ned – du gjør altså filen tilgjengelig for andre, noe som regnes som en selvstendig krenkelse. Loven åpnet også for at det å strømme fra tjenester som åpenbart tilbyr ulovlig innhold, kan være ulovlig. Rettighetshavere kan dessuten kreve at nettsteder som i stor grad formidler ulovlig materiale blir blokkert. Vil du se film og serier trygt, er lovlige strømmetjenester et langt enklere og tryggere valg.

Lovlige kilder til torrenter

Det finnes mange helt lovlige ting å laste ned via torrent. Noen av de mest kjente og trygge kildene er:

  • Linux-distribusjoner. Ubuntu, Debian, Fedora og Linux Mint tilbyr ofte operativsystemene sine som torrent fra sine offisielle sider. Sjekk alltid kontrollsummen (checksum) for å bekrefte at filen er ekte.
  • Internet Archive (archive.org). Et enormt digitalt bibliotek med mange filmer i det fri (public domain), gamle radioprogrammer og klassisk programvare, ofte tilgjengelig som torrent. Les rettighetsinformasjonen for hvert enkelt element.
  • Blenders åpne filmer. De animerte kortfilmene fra Blender-stiftelsen slippes under Creative Commons-lisens og kan lastes ned fritt.
  • Academic Torrents. En plattform for å dele forskningsdata og store vitenskapelige datasett.
  • Åpen kildekode og spilloppdateringer. Mange prosjekter og spillutviklere bruker torrent for å distribuere store, lovlige nedlastinger.

Sikkerhet og personvern ved torrenting

Torrenting er trygt når du vet hva du gjør, men det finnes reelle fallgruver både for personvernet og for sikkerheten på maskinen.

Bruk VPN for personvern

Når du deltar i en sverm, er IP-adressen din synlig for alle andre i den samme svermen. En VPN-tjeneste skjuler IP-adressen din og krypterer trafikken. En VPN gjør ikke ulovlig nedlasting lovlig, men beskytter personvernet ditt ved lovlig bruk. Du kan for eksempel bruke en gratis VPN med ProtonVPN, og lese mer om hva man kan bruke en VPN til.

Skann nedlastinger og unngå falske filer

Torrenter kan inneholde skadevare forkledd som noe annet – en «film» som egentlig er en kjørbar fil (.exe) er et klassisk faresignal. Last bare ned fra kilder du stoler på, se på kommentarer og vurderinger der det finnes, og skann filer med et oppdatert antivirusprogram som Bitdefender før du åpner dem.

Pass på pakket programvare under installasjon

Gratisversjonen av uTorrent har tidvis tilbudt tilleggsprogrammer under installasjonen. I 2015 ble selskapet kritisert da en installasjon la inn kryptovaluta-programmet EpicScale, som brukte maskinens prosessor til å utvinne kryptovaluta. Mange brukere opplevde at valget var forhåndskrysset og vanskelig å oppdage. Lærdommen er enkel: les hvert installasjonsskjermbilde, og takk aktivt nei til alt du ikke bevisst vil ha.

Hva koster uTorrent?

uTorrent kan brukes helt gratis, men selskapet tilbyr også betalte nivåer. Prisene oppgis i amerikanske dollar per år og kan endres:

  • Basic: Gratis, reklamefinansiert.
  • Ad-Free: ca. 6,95 USD per år – fjerner reklamen.
  • Pro: ca. 19,95 USD per år – inkluderer blant annet virusskanning av nedlastinger, avspilling i HD og konvertering av filer.
  • Pro+VPN: ca. 69,95 USD per år – Pro-funksjonene pluss en innebygd VPN-tjeneste.

For de aller fleste holder gratisversjonen. De betalte nivåene er mest aktuelle hvis du vil kvitte deg med reklame eller vil ha virusskanning innebygd.

Alternativer til uTorrent

uTorrent er ikke den eneste klienten. Flere alternativer er gratis og helt uten reklame. Tabellen under sammenligner noen av de mest brukte, med lenker til de offisielle sidene:

KlientPlattformerLisensReklame
qBittorrentWindows, macOS, LinuxÅpen kildekode (gratis)Nei
TransmissionmacOS, Linux, WindowsÅpen kildekode (gratis)Nei
DelugeWindows, macOS, LinuxÅpen kildekode (gratis)Nei
BitTorrentWindows, macOS, AndroidFreemium (proprieter)Ja (gratisversjon)
WebTorrentWindows, macOS, LinuxÅpen kildekode (gratis)Nei

qBittorrent trekkes ofte frem som et direkte, reklamefritt alternativ til uTorrent med et lignende grensesnitt.

Vanlige feil folk gjør

Det er lett å trampe i de samme fellene som mange nybegynnere. Disse er blant de vanligste:

  • Laster ned opphavsrettslig beskyttet innhold. Film, serier, musikk og spill uten tillatelse er ulovlig – og du deler det samtidig videre.
  • Dropper VPN. Uten VPN er IP-adressen din synlig for hele svermen.
  • Stoler på ukjente nettsteder. Falske torrenter er en vanlig måte å spre skadevare på.
  • Hopper over kontrollsummen. Uten å sjekke checksum vet du ikke om filen er den du tror.
  • Klikker blindt gjennom installasjonen. Da risikerer du å få med uønsket tilleggsprogramvare.
  • Stopper uTorrent for tidlig. Å la programmet dele ferdig («seede») lovlige filer holder svermen i live for andre.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som nøytral informasjon om hvordan uTorrent og BitTorrent-teknologien fungerer, og er ikke juridisk rådgivning. Nedlasting og deling av opphavsrettslig beskyttet materiale uten tillatelse er ulovlig i Norge. Last kun ned innhold du har lov til å laste ned, og sett deg inn i gjeldende regler. Offisiell og oppdatert informasjon om opphavsrett finner du hos norske myndigheter.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er uTorrent gratis?

Ja, uTorrent har en gratis grunnversjon som er reklamefinansiert. I tillegg finnes betalte nivåer (Ad-Free, Pro og Pro+VPN) som fjerner reklame og legger til funksjoner som virusskanning og innebygd VPN.

Er det lovlig å bruke uTorrent i Norge?

Å bruke selve programmet er lovlig. Det er innholdet som avgjør: å laste ned eller dele opphavsrettslig beskyttet materiale uten tillatelse er ulovlig etter åndsverkloven, mens lovlige filer som Linux-systemer er helt greit.

Er uTorrent trygt å installere?

Programmet fra den offisielle kilden regnes som trygt, men les installasjonsskjermene nøye og takk nei til eventuelle tilleggsprogrammer. Skann alltid nedlastede filer med et oppdatert antivirusprogram.

Trenger jeg VPN for å bruke uTorrent?

Du trenger det ikke teknisk, men en VPN skjuler IP-adressen din for andre i svermen og beskytter personvernet ditt. En VPN gjør likevel ikke ulovlig nedlasting lovlig.

Hva er forskjellen på uTorrent og BitTorrent?

Begge utvikles av samme selskap (Rainberry, Inc.) og bygger på samme protokoll. De er funksjonsmessig svært like; uTorrent er historisk den mest kjente og letteste klienten, mens BitTorrent-klienten er et nært beslektet alternativ.

Se Netflix i USA: slik fungerer det med VPN

Netflix viser ulikt innhold i hvert land, og den amerikanske katalogen er som regel langt større enn den norske – selv om du betaler omtrent det samme hver måned. Derfor lurer mange nordmenn på hvordan de kan se amerikansk Netflix fra Norge. Den vanligste metoden er en VPN-tjeneste som gir deg en amerikansk IP-adresse, men Netflix jobber aktivt for å stoppe nettopp denne bruken. Denne guiden forklarer hvorfor katalogene er forskjellige, hvilke metoder som finnes, hva som er lov, hvorfor det ofte ikke fungerer slik man håper – og hvilke lovlige alternativer du har. Viktige punkter Katalogen varierer per land:

Avast Cleanup: funksjoner, pris og systemkrav

Er PC-en din blitt treg, full av filer du ikke kjenner igjen og programmer du aldri bruker? Avast Cleanup er et vedlikeholdsverktøy som skal rydde opp i nettopp dette: slette søppelfiler, fjerne sporingskapsler, sette ressurstunge programmer i dvale og holde maskinen i form over tid. Denne guiden forklarer nøytralt hva Avast Cleanup faktisk gjør, hvem som står bak, hva det koster, hvilke plattformer det støtter, hvor trygt det er og hvilke alternativer som finnes – slik at du selv kan avgjøre om det passer for deg.

Hurtigfakta

UtviklerAvast (Gen Digital)
Offisiell nedlastingavast.com/cleanup
TypeOpprydding og optimalisering (ikke antivirus)
LisensBetalt årlig abonnement med prøveperiode; gratis Android-app finnes
OperativsystemerWindows 7 SP1 og nyere, macOS, Android (ikke iOS)
FilstørrelseCa. 49 MB (nettinstallerer er langt mindre)
Pris i NorgeCa. 499 kr/år (1 enhet), ca. 599 kr/år (opptil 10) – ofte rabatt første år

Hva er Avast Cleanup?

Avast Cleanup er et optimaliserings- og vedlikeholdsprogram, ikke et antivirusprogram. Det rydder opp i unødvendige filer og innstillinger for å frigjøre lagringsplass og forbedre ytelsen, men det fjerner ikke virus eller skadevare. Skal du beskytte deg mot trusler, trenger du en egen sikkerhetsløsning i tillegg – for eksempel en komplett sikkerhetspakke som AVG Internet Security eller et rent antivirusprogram.

Verktøyet selges i dag som et årlig abonnement (tidligere kalt Avast Cleanup Premium) og finnes for Windows, Mac og Android. Grensesnittet er bygd rundt noen få hovedoppgaver: rense maskinen, optimalisere den og planlegge automatisk vedlikehold. Etter en skanning får du en oversikt over hvor mye plass som kan frigjøres, og hva programmet foreslår å gjøre med det.

Hvem står bak Avast Cleanup?

Avast Cleanup utvikles av Avast, et tsjekkisk-grunnlagt sikkerhetsselskap som siden 2022 er en del av Gen Digital. Gen Digital ble dannet da amerikanske NortonLifeLock og Avast slo seg sammen i en avtale verdsatt til rundt 8 milliarder dollar; selve fusjonen ble fullført høsten 2022, og det nye konsernnavnet Gen ble presentert 7. november samme år.

Under Gen Digital-paraplyen ligger flere kjente merkevarer: Norton, LifeLock, Avira, AVG og CCleaner – i tillegg til Avast selv. Det betyr at Avast Cleanup og flere konkurrerende oppryddingsverktøy i praksis har samme eier, noe som er greit å vite når du sammenligner alternativer.

Hvordan fungerer Avast Cleanup?

Avast Cleanup samler flere vedlikeholdsfunksjoner i ett grensesnitt. Nedenfor går vi gjennom de viktigste, slik at du vet hva hver enkelt gjør før du setter den i gang.

Diskrensing og søppelfiler

Diskrenseren leter etter midlertidige filer, bufferfiler, logger og rester fra programmer du har avinstallert. Dette er ofte filer systemet ikke lenger trenger, men som hoper seg opp over tid og spiser lagringsplass. Programmet viser hvor mye plass som kan frigjøres før du bekrefter slettingen.

Nettleserrensing og sporingskapsler

Når du surfer, samler nettleseren opp informasjonskapsler (cookies), buffer og historikk. Den enkelte kapselen er liten, men samlet kan de påvirke både ytelsen og personvernet. Avast Cleanup kan rydde i nettsporene fra over 25 nettlesere, inkludert Chrome, Edge og Firefox. Vil du begrense sporing når du er på nett, kan det også være fornuftig å bruke gratis VPN som et supplement.

Sleep Mode (dvalemodus for programmer)

Sleep Mode setter ressurstunge programmer som kjører i bakgrunnen i dvale, slik at de frigjør minne og prosessorkraft når du ikke bruker dem. Når du trenger programmet igjen, vekkes det automatisk. Funksjonen er rettet mot opplevd treghet på Windows-maskiner med mange bakgrunnsprosesser.

Fjerning av bloatware

Bloatware er forhåndsinstallerte eller overflødige programmer du sjelden bruker: prøveversjoner som er utløpt, verktøylinjer, reklameprogrammer og apper som fulgte med maskinen. Avast Cleanup identifiserer slike programmer og lar deg fjerne dem for å rydde opp og redusere bakgrunnsaktivitet.

Programvareoppdatering

Programvareoppdatereren ser etter utdaterte tredjepartsprogrammer og foreslår nyere versjoner. Utdatert programvare er en vanlig kilde til både ustabilitet og sikkerhetshull, så dette er en av funksjonene med reell nytteverdi utover ren opprydding.

Registeret og Windows-vedlikehold

På Windows finnes også en registerrenser som fjerner foreldede oppføringer, og en snarveisrenser som rydder i døde skrivebordssnarveier. Registerrensing gir som regel liten eller ingen målbar ytelsesgevinst på moderne systemer, og bør brukes med forsiktighet – feilaktig sletting kan i verste fall skape problemer. Disse funksjonene er i hovedsak relevante for Windows-brukere.

Automatisk vedlikehold

Med automatisk vedlikehold kan du sette opp planlagte skanninger og opprydding som kjører av seg selv. Da slipper du å huske på å rense maskinen manuelt. Det er denne formen for jevnlig, automatisk vedlikehold som er hovedargumentet for abonnementsversjonen sammenlignet med en enkel engangsrens.

Viktige punkter

  • Avast Cleanup er et vedlikeholds- og optimaliseringsverktøy – det fjerner ikke virus.
  • Hovedfunksjoner: diskrensing, nettleserrensing, Sleep Mode, bloatware-fjerning, programvareoppdatering og automatisk vedlikehold.
  • Finnes for Windows, Mac og Android; Windows-versjonen er mest komplett. Ingen versjon for iOS.
  • Betalt årlig abonnement som fornyes automatisk til full pris – sjekk fornyelsespris og angrefrist.
  • Eieren Avast inngikk i 2024 et FTC-forlik på 16,5 mill. dollar om salg av nettleserdata (2014–2020).
  • Windows har gratis innebygde verktøy (Diskopprydding, Lagringssans) som dekker mye av det samme.

Hvilke plattformer og systemkrav gjelder?

Avast Cleanup finnes for Windows, Mac og Android, men funksjonene varierer mellom plattformene. Windows-versjonen er den mest komplette, med registerrenser, snarveisrenser og disk-verktøy. Det finnes ingen fullverdig oppryddingsversjon for iPhone og iPad, fordi Apples iOS er lukket og ikke gir slike verktøy tilgang til systemet.

  • Windows: støttes vanligvis fra Windows 7 SP1 og nyere, inkludert Windows 8, 8.1, 10 og 11. Nedlastingen er på rundt 49 MB ifølge forhandlere, mens selve nettinstallereren er langt mindre.
  • Mac: egen Mac-versjon med opprydding tilpasset macOS. Et alternativ som ofte nevnes for Mac er MacKeeper.
  • Android: finnes som egen app, blant annet i en gratis variant for grunnleggende opprydding.

Systemkravene er beskjedne, og programmet kjører greit på de fleste maskiner som er kjøpt det siste tiåret. Sjekk alltid de offisielle kravene på avast.com for den nyeste versjonen, siden de endrer seg over tid.

Hva koster Avast Cleanup?

Avast Cleanup er en betalt tjeneste med et årlig abonnement, og prisen avhenger av antall enheter og hvor du kjøper. I Norge ligger listeprisen typisk rundt 499 kr per år for én enhet og rundt 599 kr per år for opptil ti enheter. Første år selges ofte med rabatt – gjerne i området 199–299 kr – mens fornyelsen skjer til full pris.

Det viktigste å være klar over er nettopp denne forskjellen: introduksjonsprisen er lav, men abonnementet fornyes automatisk til en høyere årlig pris om du ikke sier det opp. Sjekk alltid fornyelsesprisen og angrefristen før du kjøper. Avast Cleanup inngår også i den større pakken Avast Ultimate, som i tillegg omfatter sikkerhet, VPN og antisporing. Prisene over er hentet fra forhandlere og kampanjer og kan endre seg, så kontroller gjeldende pris på avast.com før du bestiller.

Slik kommer du i gang

Å ta i bruk Avast Cleanup gjøres i noen få steg. Last alltid ned fra en kjent, trygg kilde – enten direkte fra Avast eller en offisiell forhandler – og unngå tredjepartssider som tilbyr gratis aktiveringskoder.

  1. Last ned installasjonsfilen. Du kan laste ned Avast Cleanup via den offisielle produktsiden.
  2. Kjør installereren og følg veiviseren. Programmet lastes ferdig ned under installasjonen.
  3. Start en første skanning. Du får en oversikt over søppelfiler, nettspor og foreslåtte handlinger.
  4. Gå gjennom resultatene og bekreft hva som skal fjernes – ikke bare trykk «rens alt» uten å se hva som står på listen.
  5. Start maskinen på nytt hvis du blir bedt om det. Dette er en normal del av oppryddingen.
  6. Sett eventuelt opp automatisk vedlikehold slik at fremtidig opprydding skjer av seg selv.

Er Avast Cleanup trygt? Personvern og FTC-saken

Avast Cleanup er i seg selv et legitimt verktøy, men historien til eieren er verdt å kjenne til når du vurderer personvern. I februar 2024 inngikk Avast et forlik med den amerikanske forbrukermyndigheten FTC på 16,5 millioner dollar. FTC mente at Avast hadde samlet inn nettleserdata fra brukere via antivirusprogrammer og nettleserutvidelser i perioden 2014–2020, og solgt dataene videre gjennom datterselskapet Jumpshot – samtidig som selskapet markedsførte produktene sine som vern mot sporing.

Som en del av forliket ble Avast forbudt å selge nettleserdata til annonseformål, pålagt å slette de overførte dataene og å innhente uttrykkelig samtykke fremover. I 2025 begynte FTC å sende varsler til berørte brukere om mulig tilbakebetaling. Saken gjaldt Avasts datainnsamling generelt, ikke en bestemt feil i Cleanup-verktøyet, men den er en nyttig påminnelse om å lese personvernvilkårene for ethvert program du installerer.

Husk også at Avast Cleanup ikke er et antivirus. Det beskytter deg ikke mot virus, løsepengevirus eller phishing. For reell beskyttelse bør du ha et eget sikkerhetsprogram, for eksempel Bitdefender Antivirus, i tillegg til oppryddingsverktøyet.

Avast Cleanup sammenlignet med alternativene

Det finnes flere oppryddings- og optimaliseringsverktøy, og mange gjør mye av det samme. Tabellen under viser noen sentrale alternativer med offisielle nettsteder, slik at du kan sammenligne plattformer og type lisens. Flere av dem (AVG TuneUp, CCleaner) har for øvrig samme eier som Avast.

VerktøyPlattformerTypeOffisiell side
Avast CleanupWindows, Mac, AndroidBetalt abonnement, prøveperiodeavast.com
AVG TuneUpWindows, Mac, AndroidBetalt abonnementavg.com
CCleanerWindows, Mac, AndroidGratis + betaltccleaner.com
iolo System MechanicWindowsBetalt abonnementiolo.com
Ashampoo WinOptimizerWindowsGratis + betaltashampoo.com
MacKeeperMacBetalt abonnementmackeeper.com
Windows Diskopprydding / LagringssansWindowsInnebygd, gratismicrosoft.com

Verdt å merke seg: Windows har innebygde verktøy som Diskopprydding og Lagringssans (Storage Sense) som fjerner mange av de samme søppelfilene gratis. Et betalt verktøy som Avast Cleanup gir mer automatikk og flere funksjoner samlet, men er ikke nødvendig for å frigjøre grunnleggende diskplass.

Vanlige feil og misforståelser

Mange forventer for mye – eller noe helt annet – av et oppryddingsprogram. Her er de vanligste fellene.

  • Tror det er et antivirus. Avast Cleanup fjerner ikke skadevare og erstatter ikke et sikkerhetsprogram.
  • Venter mirakler av registerrensing. På moderne Windows gir registerrensing sjelden merkbar ytelsesforbedring, og aggressiv rensing kan skape problemer.
  • Glemmer fornyelsesprisen. Den billige førsteårsprisen fornyes automatisk til full pris. Mange betaler mer enn de tror fordi de ikke sjekker vilkårene.
  • Renser alt uten å se gjennom listen. Bekreft hva som slettes, slik at du ikke fjerner innstillinger eller data du faktisk vil beholde.
  • Tror en gammel PC blir som ny. Opprydding hjelper på treghet forårsaket av rot og bakgrunnsprosesser, men kan ikke kompensere for gammel maskinvare som en treg harddisk eller for lite minne.

Hvem passer Avast Cleanup for?

Avast Cleanup passer best for Windows-brukere som vil ha automatisk, jevnlig vedlikehold uten å måtte gjøre jobben manuelt, og som er villige til å betale et årlig abonnement for bekvemmeligheten. Har du en maskin som føles treg på grunn av mange bakgrunnsprogrammer og år med oppsamlede filer, kan du merke en forbedring.

Er du derimot komfortabel med å bruke Windows’ egne verktøy, eller ønsker en gratisløsning, dekker innebygd Diskopprydding og Lagringssans – eventuelt et gratis program – mye av det samme behovet. Og uansett verktøy: det viktigste for en rask og trygg maskin er fortsatt et godt sikkerhetsprogram, oppdatert programvare og nok ledig lagringsplass.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Avast Cleanup gratis?

Nei, PC-versjonen er et betalt årlig abonnement, men selges ofte med rabatt første år og tilbys med en prøveperiode. For Android finnes en gratis app med grunnleggende opprydding. Windows har i tillegg gratis innebygde verktøy som dekker mye av det samme.

Fjerner Avast Cleanup virus?

Nei. Avast Cleanup er et oppryddings- og optimaliseringsverktøy, ikke et antivirus. Det fjerner søppelfiler og nettspor, men beskytter ikke mot virus eller skadevare. Til det trenger du et eget sikkerhetsprogram.

Hvilke operativsystemer støtter Avast Cleanup?

Avast Cleanup finnes for Windows (fra Windows 7 SP1 og nyere), Mac og Android. Funksjonene er mest omfattende på Windows. Det finnes ingen fullverdig versjon for iPhone eller iPad.

Er det trygt å la Avast Cleanup slette filer og rense registeret?

Diskrensing og nettleserrensing regnes som trygt. Registerrensing bør brukes med forsiktighet, siden den sjelden gir målbar gevinst og i verste fall kan skape feil. Gå alltid gjennom listen før du bekrefter slettingen.

Kan Avast Cleanup gjøre en gammel PC raskere?

Det kan hjelpe mot treghet som skyldes oppsamlede filer og mange bakgrunnsprosesser, og du vil ofte merke en forbedring. Men det kan ikke kompensere for aldrende maskinvare, som en treg harddisk eller for lite minne.

Dailymotion forklart: slik fungerer plattformen og hvem som eier den

Dailymotion er en av verdens eldste videodelingstjenester, lansert i Frankrike bare noen uker etter YouTube i 2005. I dag inngår plattformen i den franske Canal+-gruppen og har flere hundre millioner brukere hver måned, men i Norge er den langt mindre kjent enn den amerikanske konkurrenten. Du finner tjenesten på Dailymotion. Denne guiden forklarer hva Dailymotion er, hvordan den fungerer, hvem som eier den, og hvordan den skiller seg fra YouTube og Vimeo. Hurtigfakta Tjeneste Dailymotion Type Videodelingstjeneste (video on demand) Lansert 15. mars 2005 Grunnleggere Benjamin Bejbaum og Olivier Poitrey Hovedkontor Issy-les-Moulineaux / Paris, Frankrike Eier Canal+-gruppen (tidligere Vivendi) Offisiell

Bitdefender Antivirus: gratisversjon, funksjoner og abonnementer

Bitdefender er et av verdens mest utbredte antivirusprogrammer, og navnet dukker stadig opp når uavhengige testlaboratorier kårer de beste sikkerhetsløsningene for hjemmebrukere. Denne guiden forklarer hva Bitdefender faktisk er i dag, hva du får gratis, hva som krever et betalt abonnement, hvor godt programmet presterer i objektive tester, og hvem det passer for. Innholdet er oppdatert og faktasjekket, for mye av det som ble skrevet om Bitdefender for noen år siden stemmer ikke lenger. Hva er Bitdefender Antivirus? Bitdefender er sikkerhetsprogramvare fra det rumenske selskapet Bitdefender, som ble grunnlagt i 2001. Programmet finnes i flere varianter: en gratis versjon for

Anmeldelse av MacKeeper

MacKeeper er en alt-i-ett vedlikeholdsapp for Apple-maskiner som samler opprydding, antivirus, VPN og personvernverktøy i ett grensesnitt. Programmet har en omstridt fortid, men dagens versjon er en annen programvare enn den aggressivt markedsførte appen mange husker fra 2010-tallet. Denne gjennomgangen forklarer hva MacKeeper faktisk er, hvem som står bak, hvilke funksjoner du får, hva det koster, hvor trygt det er, og om en Mac i det hele tatt trenger et slikt program. Viktige punkter MacKeeper er en alt-i-ett vedlikeholdsapp for Mac med opprydding, antivirus, VPN og personvernverktøy. Utvikles i dag av Clario Tech; tidligere eid av ZeoBit (2010) og Kromtech

Beste alternativer til Windows Movie Maker

Windows Movie Maker var i mange år det naturlige førstevalget for enkel videoredigering på Windows-PC, men Microsoft har for lengst lagt programmet på hylla. Den gode nyheten er at det finnes flere gode erstatninger – både helt gratis og betalte – som er minst like enkle å bruke, og flere av dem er langt kraftigere enn Movie Maker noen gang var. Her går vi gjennom de mest aktuelle valgene i 2026, hva de koster, hvilke operativsystemer de støtter og hvem de passer best for.

Viktige punkter

  • Windows Movie Maker ble faset ut, og støtten tok slutt 10. januar 2017.
  • Microsoft Clipchamp er den offisielle arvtakeren i Windows 11; Windows 10 hadde videoredigering innebygd i Photos-appen.
  • Gratis alternativer inkluderer Clipchamp, VideoProc Vlogger, Avidemux, Kdenlive, Shotcut, OpenShot og DaVinci Resolve.
  • Lightworks og DaVinci Resolve har gratisversjoner, men tilbyr også betalte proffverktøy.
  • Last alltid ned fra offisielle kilder – unngå tredjeparts «Movie Maker»-nedlastinger.

Hvorfor finnes ikke Windows Movie Maker lenger?

Windows Movie Maker ble faset ut fordi Microsoft avsluttet all støtte for programmet 10. januar 2017. Movie Maker var en del av programpakken Windows Essentials 2012, og da støtten for hele pakken tok slutt, forsvant også muligheten til å laste ned Movie Maker fra Microsoft sine egne sider.

Mange opplevde det som et tap da Microsoft gikk bort fra Movie Maker rundt lanseringen av Windows 10, for det var ikke lett å finne et like enkelt og brukervennlig program. Kopier som allerede er installert fungerer fortsatt, men de får ingen sikkerhetsoppdateringer. Derfor bør du aldri laste ned en «Movie Maker» fra tilfeldige tredjeparts nettsteder – slike installasjonsfiler kan inneholde virus eller skjulte kostnader. Velg heller et av de aktuelle alternativene nedenfor.

Hva bør du se etter i et alternativ til Movie Maker?

Det viktigste er å velge et program som matcher ditt nivå og dine behov, ikke det som har flest funksjoner. Et verktøy med altfor mange muligheter kan bli uoversiktlig, mens et for enkelt program kan stoppe deg med begrensninger. Tenk gjennom disse punktene før du bestemmer deg:

  • Brukervennlighet: Hvor raskt kommer du i gang? Movie Maker var kjent for å være svært enkelt, og flere av alternativene under er laget med samme filosofi.
  • Pris: Noen programmer er helt gratis, noen har en gratisversjon med begrensninger, og noen koster penger via abonnement eller engangskjøp.
  • Operativsystem: Enkelte programmer finnes bare for Windows eller bare for Mac, mens programmer med åpen kildekode ofte kjører på både Windows, macOS og Linux.
  • Funksjoner og formater: Trenger du flere spor (lag) i tidslinjen, overganger, tekst, fargekorrigering eller støtte for formater som MP4, MKV og AVI?
  • Eksport og vannmerke: Sjekk hvilken oppløsning du kan eksportere i, og om gratisversjonen legger et vannmerke på videoen.

Microsoft Photos og Clipchamp

Microsofts egen arvtaker etter Movie Maker er i dag Clipchamp, ikke lenger videoredigereren i Photos-appen. På Windows 10 fikk Microsoft Photos en innebygd videoredigerer (valget «Ny video» oppe til høyre), og designet minnet mye om Movie Maker. På Windows 11 erstattet Microsoft denne med den nettbaserte appen Clipchamp, som nå følger med forhåndsinstallert. Gamle prosjekter finner du igjen ved å installere «Photos Legacy» fra Microsoft Store.

Clipchamp er gratis å bruke og lar deg redigere på flere spor, ta opp skjerm og webkamera og hente gratis musikk, bilder og klipp fra et innebygd bibliotek. Gratisversjonen eksporterer i inntil 1080p (Full HD), mens en betalt plan låser opp 4K-eksport og mer lagerinnhold. Dette er et godt utgangspunkt for de aller fleste som bare vil klippe sammen hjemmevideoer uten å installere ekstra programvare.

VideoProc Vlogger

VideoProc Vlogger er en helt gratis videoredigerer som passer godt for nybegynnere. I dag er VideoProc delt i to produkter: den gratis videoredigereren VideoProc Vlogger og det betalte verktøyet VideoProc Converter AI for konvertering, nedlasting og AI-funksjoner. Det er Vlogger du vil ha hvis du leter etter en erstatning for Movie Maker.

Ifølge utvikleren er Videoproc Vlogger gratis for alltid, uten vannmerke eller reklame i videoene og uten begrensninger på lengde, filstørrelse eller oppløsning. Du laster ned programmet, oppgir en e-postadresse og får tilsendt en gratis lisenskode. Programmet finnes for både Windows og Mac, og én lisens kan brukes på inntil to datamaskiner. Du får det du trenger av klipping, overganger, tekst og enkel fargejustering, uten at det blir uoversiktlig.

Avidemux

Avidemux er et gratis program med åpen kildekode som egner seg best til rask klipping, filtrering og konvertering av video. Programmet er lisensiert under GNU GPL og finnes for Windows, macOS, Linux og BSD, med versjon 2.8 som den nyeste serien. Tidslinjen er enkel og minner litt om Movie Maker, men Avidemux er mer et nyttig verktøy enn en full redigeringssuite med overganger og mange lag.

Den store styrken til Avidemux er kontroll over utdataformatet. Du kan enkelt kutte bort deler av en video, bruke filtre og eksportere til formater som AVI, MP4, MKV og MPEG. Repeterende oppgaver kan automatiseres med prosjekter, jobbkø og skripting. Trenger du avanserte overganger og effekter, bør du heller se på Kdenlive eller DaVinci Resolve lenger ned.

Kdenlive

Kdenlive er et gratis og mer avansert alternativ for deg som vil litt lenger enn Movie Maker uten å måtte lære et komplekst proffverktøy. Programmet er åpen kildekode (GNU GPL) og utvikles av KDE-fellesskapet. Det startet som et Linux-program, men finnes i dag også for Windows og macOS.

Kdenlive gir deg en tidslinje med flere spor, et bredt utvalg effekter og overganger, lydbølgevisning og støtte for 4K. Funksjonen for proxy-redigering lar deg redigere tunge filer jevnt selv på en litt eldre PC ved å lage lettere arbeidskopier. For en som vil vokse inn i mer seriøse prosjekter, er dette et trygt og kostnadsfritt valg.

Lightworks

Lightworks er et profesjonelt redigeringsprogram som finnes i både en gratis og flere betalte utgaver. Det er ikke lenger et rent engangskjøp slik det var da det kostet rundt 437 dollar – i dag får du en gratisversjon, pluss planene Create og Pro som kan kjøpes både som abonnement (månedlig eller årlig) og som permanent engangslisens. Gratisversjonen fungerer på Windows, macOS og Linux og eksporterer i inntil 720p, Create låser opp 4K, og Pro gir inntil 8K sammen med proffformater som ProRes, AAF, XML og EDL.

Lightworks har et solid rykte i bransjen og er brukt på kjente Hollywood-filmer som Pulp Fiction, The Wolf of Wall Street og The King’s Speech. Det betyr at du kan begynne gratis og oppgradere når behovene vokser, uten å bytte program. Baksiden er at programmet har en brattere læringskurve enn de enkleste alternativene, så det passer best for deg som vil ha et proffpreg på redigeringen.

DaVinci Resolve

DaVinci Resolve gir deg en overraskende komplett gratisversjon og er et av de kraftigste alternativene på listen. Programmet fra Blackmagic Design kjører på Windows, macOS og Linux, og gratisutgaven dekker redigering i 4K, prisbelønt fargekorrigering, visuelle effekter (Fusion) og proff lydredigering (Fairlight) i samme program.

Den betalte Studio-versjonen (et engangskjøp på rundt 295 dollar) låser opp blant annet HDR-verktøy, flere AI-funksjoner og raskere gjengivelse, men de fleste klarer seg lenge med gratisversjonen. Til gjengjeld har DaVinci Resolve flere knapper og paneler enn Movie Maker, så regn med litt mer tid på å lære grensesnittet. Har du ambisjoner om å lage virkelig polerte videoer uten å betale, er dette et av de beste valgene.

Shotcut og OpenShot

Shotcut og OpenShot er to gratis programmer med åpen kildekode som er lette å anbefale til nybegynnere. Begge kjører på Windows, macOS og Linux og legger ikke vannmerke på videoene dine.

Shotcut er lett, støtter 4K og et stort utvalg formater, og oppdateres jevnlig. OpenShot er kjent for et enkelt, dra-og-slipp-basert grensesnitt med støtte for tekst, overganger og effekter – kanskje det som ligner mest på følelsen av Movie Maker. For mange er disse to et naturlig første steg etter at Movie Maker forsvant.

iMovie og CapCut

iMovie og CapCut dekker to behov Movie Maker ikke lenger fyller: enkel redigering på Apple-utstyr og rask redigering for sosiale medier. iMovie er gratis og følger med på Mac, iPhone og iPad, og er like enkelt som Movie Maker var – men det finnes altså ikke for Windows.

CapCut er populært for korte videoer til TikTok, Instagram og YouTube, og finnes for mobil, datamaskin og nettleser. Grunnfunksjonene er gratis, mens en Pro-versjon koster penger. Vær oppmerksom på at CapCut samler inn en del brukerdata, så les personvernvilkårene hvis det er viktig for deg.

Sammenligning av alternativene

Tabellen under oppsummerer pris, plattform og hvem hvert program passer best for, slik at du raskt kan se hvilket alternativ som dekker ditt behov. Alle lenkene går til de offisielle sidene.

Sammenligning

ProgramPrisPlattformPasser best for
ClipchampGratis (betalt plan for 4K)Windows, nettleserRask, innebygd redigering uten installasjon
VideoProc VloggerGratisWindows, macOSNybegynnere som vil ha et enkelt, gratis program
AvidemuxGratis (åpen kildekode)Windows, macOS, LinuxRask klipping og formatkonvertering
KdenliveGratis (åpen kildekode)Windows, macOS, LinuxLitt mer avansert redigering med flere spor
LightworksGratis / abonnement / engangskjøpWindows, macOS, LinuxProfesjonelt preg, fra gratis til proff
DaVinci ResolveGratis (Studio ca. 295 USD)Windows, macOS, LinuxKraftig redigering, farge og lyd i ett program
ShotcutGratis (åpen kildekode)Windows, macOS, LinuxLett program med 4K og mange formater
OpenShotGratis (åpen kildekode)Windows, macOS, LinuxEnkelt, dra-og-slipp-basert grensesnitt
iMovieGratismacOS, iOSEnkel redigering på Apple-enheter

Vanlige feil når du velger videoredigeringsprogram

Den vanligste feilen er å lete etter selve Movie Maker i stedet for å gå rett på et moderne alternativ. Her er fallgruvene du bør unngå:

  • Laste ned «Movie Maker» fra tredjeparts sider: Microsoft tilbyr ikke lenger programmet, og kopier fra ukjente nettsteder kan inneholde skadevare.
  • Velge et proffverktøy du ikke trenger: DaVinci Resolve og Lightworks er kraftige, men kan være unødig kompliserte hvis du bare skal klippe sammen ferieklipp.
  • Glemme operativsystemet: iMovie finnes bare for Apple-enheter, og den innebygde Windows-redigereren varierer mellom Windows 10 og 11.
  • Overse maskinvarekravene: Redigering i 4K krever en rimelig kraftig PC. Skal du satse på tyngre prosjekter, kan det lønne seg å bygge en kraftig PC med god prosessor og nok minne.
  • Ikke sjekke eksportbegrensninger: Enkelte gratisversjoner begrenser oppløsningen eller legger på vannmerke – les betingelsene før du bruker timer på et prosjekt.

Slik kommer du i gang

Du kommer raskt i gang ved å følge noen enkle steg, uansett hvilket program du velger:

  1. Velg etter behov: Start med Clipchamp, VideoProc Vlogger eller OpenShot hvis du er fersk, eller DaVinci Resolve og Lightworks hvis du vil ha mer kraft.
  2. Last ned fra offisiell kilde: Bruk alltid utviklerens egen nettside for å unngå falske installasjonsfiler.
  3. Importer klippene: Dra video, bilder og lyd inn i programmet og legg dem på tidslinjen.
  4. Rediger: Kutt bort det du ikke trenger, legg til overganger, tekst og musikk.
  5. Eksporter og del: Lagre i et vanlig format som MP4, og legg den gjerne ut. Du kan for eksempel publisere videoene dine på nett eller laste dem opp til en plattform som Vimeo.

Skal du lage opplæringsvideoer eller spille inn det som skjer på skjermen, kan et eget skjermopptaksverktøy som CloudApp være et nyttig supplement før du redigerer.

Sikkerhet og personvern

Den viktigste sikkerhetsregelen er å laste ned programvare bare fra offisielle kilder. Siden Microsoft har fjernet Movie Maker, dukker det opp mange tredjeparts sider som tilbyr «gratis Movie Maker» – disse kan pakke inn virus eller uønsket programvare, og bør unngås.

Vær også klar over hvordan programmene håndterer dataene dine. Nettbaserte redigerere som Clipchamp behandler deler av jobben i nettleseren og skyen, og CapCut samler inn en del brukerdata. Programmer med åpen kildekode, som Kdenlive, Shotcut og Avidemux, er derimot mulige for hvem som helst å granske, og de kjører lokalt på din egen maskin. Les alltid personvernvilkårene hvis du jobber med sensitivt innhold.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Kan jeg fortsatt laste ned Windows Movie Maker?

Nei, ikke fra Microsoft. Støtten tok slutt 10. januar 2017, og programmet er ikke lenger tilgjengelig for nedlasting fra Microsofts egne sider. Allerede installerte kopier virker fortsatt, men får ingen oppdateringer. Unngå kopier fra ukjente tredjeparts nettsteder, siden de kan inneholde skadevare.

Finnes det et gratis alternativ som ligner på Movie Maker?

Ja. Clipchamp (innebygd i Windows), VideoProc Vlogger og OpenShot er alle gratis og laget for å være enkle, og de gir den samme følelsen av rask klipping som Movie Maker. Shotcut er et godt valg hvis du vil ha litt mer kontroll uten å betale.

Hva er det beste gratisprogrammet for nybegynnere?

Det avhenger av hva du vil lage. For helt enkel redigering er Clipchamp, VideoProc Vlogger og OpenShot lette å komme i gang med. Vil du vokse inn i mer avanserte prosjekter uten å bytte program, er DaVinci Resolve eller Kdenlive bedre, men de krever litt mer av deg.

Kan jeg redigere 4K-video gratis?

Ja. Gratisversjonen av DaVinci Resolve støtter redigering og eksport i 4K, og det samme gjør Shotcut og Kdenlive. Merk at gratisversjonen av Clipchamp eksporterer i inntil 1080p, og at Lightworks i gratisutgaven er begrenset til 720p.

Virker disse programmene på Mac?

Mange gjør det. DaVinci Resolve, Kdenlive, Shotcut, Lightworks og VideoProc Vlogger finnes for macOS, og iMovie følger gratis med på Mac. Clipchamp kjører i nettleseren, mens den innebygde videoredigereren i Photos er en Windows-funksjon.

Game Boy – historien, modellene og teknikken bak

Game Boy er den mest kjente håndholdte spillkonsollen gjennom tidene. Da Nintendo lanserte den i 1989, gjorde den noe nytt: den lot folk ta med seg ordentlige videospill ut av stua – på bussen, i friminuttet og på langturen. Denne artikkelen går gjennom hvor Game Boy kom fra, hvordan den fungerte, hele modellfamilien, hvor mange som ble solgt, og hvorfor den fortsatt samler på seg entusiaster i dag. Alle tall og datoer er faktasjekket mot offisielle og anerkjente kilder.

Hurtigfakta

UtviklerNintendo R&D1 (Gunpei Yokoi, Satoru Okada)
ModellnummerDMG-01
Lansering21. april 1989 (Japan), 31. juli 1989 (Nord-Amerika), 28. september 1990 (Europa)
Skjerm160 × 144 piksler, monokrom (4 gråtoner), uten lys
Prosessor8-bit Sharp, ca. 4,19 MHz
Minne8 KB arbeidsminne + 8 KB videominne
Strøm4 × AA-batterier (ca. 10–15 timers spilletid)
Introduksjonspris89,99 USD / 12 500 ¥
Utfasetmars 2003
Totalsalg118,69 millioner enheter (Game Boy + Game Boy Color samlet)

Hva er en Game Boy?

En Game Boy er en bærbar spillkonsoll utviklet og produsert av det japanske selskapet Nintendo. I stedet for å være koblet til en TV, har den en innebygd skjerm, høyttaler og knapper, og den går på batterier. Spillene kommer på små plastkassetter (ofte kalt «moduler» eller «cartridges») som du bytter ut etter hva du vil spille.

Den opprinnelige modellen fikk modellnummeret DMG-01. Bokstavene DMG kom fra det interne kodenavnet «Dot Matrix Game», altså et spill basert på en skjerm bygd opp av et rutenett av punkter. Skjermen var monokrom – den viste ikke farger, bare fire ulike gråtoner (fra lysegrønt til nesten svart på det karakteristiske grønnlige displayet).

Hvordan ble Game Boy til?

Game Boy ble utviklet av Nintendos utviklingsavdeling R&D1, ledet av designeren Gunpei Yokoi sammen med Satoru Okada. Yokoi hadde allerede stått bak Nintendos Game & Watch-spill på 1980-tallet, og filosofien hans var å bruke rimelig, velprøvd teknologi på en smart måte i stedet for å jage det nyeste og dyreste.

Det var et bevisst valg. Konkurrentene satset på fargeskjerm, men Yokoi prioriterte lav pris, lav strømbruk og lang batteritid. En monokrom skjerm brukte langt mindre strøm enn en fargeskjerm, noe som ga flere timer spilling på et sett batterier og en pris folk hadde råd til. Internt var ikke alle overbevist – enkelte ansatte skal ha gitt DMG-en det lite flatterende kallenavnet «DameGame», der «dame» på japansk betyr noe i retning av «håpløs».

Game Boy ble lansert i Japan 21. april 1989, i Nord-Amerika 31. juli 1989 og i Europa 28. september 1990. Skepsisen la seg raskt: hele den første amerikanske forsendelsen på rundt én million enheter ble utsolgt i løpet av få uker.

Slik fungerte Game Boy

Teknisk sett var Game Boy en 8-bits maskin bygd rundt en Sharp-prosessor som gikk på rundt 4,19 MHz. Den hadde 8 KB arbeidsminne (RAM) og 8 KB videominne – beskjedent selv etter datidens standard, men nok til enkle, avhengighetsskapende spill. Dette var akkurat den «moden, men billig»-tankegangen som holdt prisen nede.

Skjerm og lyd

Skjermen var en LCD på 160 × 144 piksler som viste fire gråtoner. Den hadde verken bakgrunnslys eller frontlys, så du var avhengig av godt lys i rommet for å se hva du gjorde – noe mange husker som den store svakheten ved originalmodellen. Lyden kom fra en innebygd høyttaler, men det fantes også en hodetelefonkontakt, slik at du kunne spille uten å forstyrre andre.

Spillkassetter og tilbehør

Spillene lå på utbyttbare kassetter som du satte inn på baksiden. Det viktigste tilbehøret var Game Link-kabelen, som koblet to konsoller sammen slik at to spillere kunne spille mot eller med hverandre. Nettopp denne funksjonen ble senere helt sentral for Pokémon, der du måtte bytte og kjempe med andre for å fullføre samlingen.

Originalmodellen gikk på fire AA-batterier og ga typisk rundt 10–15 timers spilling, avhengig av spill og batterikvalitet. Denne lange driftstiden var et viktig salgsargument mot konkurrenter som tappet batteriene langt raskere.

Hvorfor ble Tetris så viktig for Game Boy?

Tetris var avgjørende for at Game Boy slo an hos et bredt publikum. I Nord-Amerika og Europa ble konsollen solgt med Tetris pakket med i esken, mens den i Japan ble solgt alene (Tetris kom dit litt senere).

Valget av nettopp Tetris var strategisk. Nintendo hadde opprinnelig tenkt å følge opp med Super Mario Land som pakkespill, men Henk Rogers, som hadde sikret rettighetene, argumenterte overfor Nintendo of Americas sjef Minoru Arakawa for at et Mario-spill ville selge konsollen til unge gutter, mens Tetris ville selge den til alle – uansett alder og kjønn. Han fikk rett. Tetris ble selve ansiktet til Game Boy og nådde rundt 35 millioner solgte eksemplarer sammen med konsollen.

De tidlige spillene ellers inkluderte Super Mario Land, Alleyway, Baseball og Tennis i vestlige markeder, mens den japanske lanseringen hadde Super Mario Land, Alleyway, Baseball og mahjong-spillet Yakuman. Dette var en spennende tid for bærbar underholdning, på samme måte som dagens spillere følger nøye med på store lanseringer som lekkasjene og detaljene rundt GTA 6.

Game Boy-familien: alle modellene

Game Boy er egentlig en hel familie av konsoller som Nintendo ga ut over mer enn 15 år. Tabellen under oppsummerer de viktigste modellene, og avsnittene etterpå forklarer hver enkelt.

Sammenligning

ModellLansertSkjermBakoverkompatibelStrømSolgt
Game Boy1989160 × 144, monokrom, uten lys–4 × AADel av 118,69 mill. (med Color)
Game Boy Pocket1996160 × 144, gråtoner, uten lysJa (Game Boy)2 × AAADel av 118,69 mill.
Game Boy Color1998160 × 144, farge (56 farger)Ja (Game Boy)2 × AADel av 118,69 mill.
Game Boy Advance2001240 × 160, farge, uten lysJa (GB + GBC)2 × AA81,51 mill. (hele Advance-familien)
Game Boy Advance SP2003240 × 160, farge, opplyst, klappdesignJa (GB + GBC)Oppladbart43,55 mill.
Game Boy Micro2005240 × 160, farge, bakbelystKun GBAOppladbart2,42 mill.

Salgstallene for de ulike modellene overlapper delvis, siden Nintendo rapporterer Game Boy og Game Boy Color samlet, og SP og Micro inngår i Advance-familiens tall.

Game Boy Pocket (1996)

Game Boy Pocket var en mindre og lettere utgave av originalen. Den kom i Japan 21. juli 1996 og i Nord-Amerika 3. september 1996. Skjermen var fortsatt 160 × 144 piksler i gråtoner, men klarere, og konsollen gikk nå på to AAA-batterier i stedet for fire AA. De aller første utgavene manglet et strømlys (indikatorlampe), men dette kom tilbake i en revisjon tidlig i 1997. Spillutvalget var det samme – Pocket spilte alle vanlige Game Boy-spill.

Game Boy Color (1998)

Game Boy Color var det store spranget til farger. Den ble lansert i Japan 21. oktober 1998 og i Nord-Amerika i november samme år. Den brukte en Sharp LR35902-prosessor (4/8 MHz), hadde mer minne enn originalen og kunne vise 56 farger på skjermen samtidig fra en palett på 32 768. Viktig for mange: den var bakoverkompatibel, så den spilte hele det eksisterende Game Boy-biblioteket. Den hadde også en infrarød port for trådløs kommunikasjon mellom konsoller på kort avstand, og gikk på to AA-batterier med over 30 timers spilletid. En egen variant med opplyst skjerm, Game Boy Light, ble solgt kun i Japan i 1998.

Game Boy Advance (2001)

Game Boy Advance (GBA) flyttet serien over i en ny generasjon. Den kom i Japan 21. mars 2001 og i Nord-Amerika 11. juni 2001, til en introduksjonspris på 99,99 USD. Maskinvaren var kraftigere: en 32-bits ARM7TDMI-prosessor på rundt 16,78 MHz drev de nye spillene, mens en egen Sharp SM83-brikke sørget for bakoverkompatibilitet med gamle Game Boy- og Game Boy Color-spill. Skjermen var en bredformat fargeskjerm på 240 × 160 piksler. Den store svakheten var at skjermen fortsatt ikke var opplyst, akkurat som på originalen.

Game Boy Advance SP (2003)

Game Boy Advance SP løste lysproblemet med et sammenleggbart klappdesign og en opplyst skjerm. Den kom i Japan 14. februar 2003 og i Nord-Amerika 28. mars 2003. De første utgavene hadde frontlys, mens en senere revisjon fra 2005 (modellkode AGS-101) fikk et kraftigere bakgrunnslys. SP-en droppet også engangsbatteriene til fordel for et innebygd, oppladbart batteri, og den var fortsatt bakoverkompatibel med Game Boy- og Game Boy Color-spill. Det var denne modellen mange tok med seg på de store spilltreffene – stemningen minner om den mange savner fra de store LAN-arrangementene.

Game Boy Micro (2005)

Game Boy Micro var den siste og minste modellen. Den ble vist frem på messen E3 i 2005 og lansert samme år. Den var bitteliten – rundt 10 cm bred og under 80 gram – med oppladbart batteri og en skarp, bakbelyst skjerm med justerbar lysstyrke. Den store begrensningen var at Micro ikke var bakoverkompatibel: den spilte kun Game Boy Advance-spill, ikke gamle Game Boy- eller Game Boy Color-moduler. Den solgte også langt færre enheter enn de andre modellene og ble utfaset i 2008.

Hvor mange Game Boy ble solgt?

Game Boy ble en av de mestselgende spillplattformene gjennom tidene. Den opprinnelige Game Boy og Game Boy Color solgte til sammen 118,69 millioner enheter på verdensbasis, fordelt på rundt 32,47 millioner i Japan, 44,06 millioner i Amerika og 42,16 millioner i resten av verden. Game Boy Advance-familien (inkludert SP og Micro) la til ytterligere 81,51 millioner enheter.

Suksessen er enda tydeligere når man ser på konkurrentene. Game Boy slo rivaler som Sega Game Gear, Atari Lynx og NEC TurboExpress – maskiner som ofte hadde bedre skjerm (flere hadde farger og bakgrunnslys), men som tappet batteriene langt raskere og kostet mer. Yokois valg om å prioritere pris og batteritid fremfor spesifikasjoner viste seg å være riktig i praksis. Det er en påminnelse om at råstyrke ikke alltid vinner – noe gamingmiljøet også diskuterer når folk bygger sin egen gaming-PC og må veie ytelse mot pris.

Game Boy i dag: samling, verdi og emulering

Game Boy lever videre både som samleobjekt og som nostalgisk hobby. Brukte konsoller og spill selges fortsatt i stort omfang, og enkelte sjeldne spill eller forseglede eksemplarer kan oppnå høye priser. Mange entusiaster moder også gamle konsoller med nye, opplyste skjermer og oppladbare batterier for å gjøre dem bedre å bruke uten å endre det originale utseendet.

Et vanlig spørsmål er om man lovlig kan spille gamle Game Boy-spill via emulatorer. Selve emulatorprogramvaren er som regel lovlig, men å laste ned spillfiler (ROM-er) av spill du ikke eier, er opphavsrettslig problematisk. Den tryggeste veien er å spille spill du selv eier, eller å bruke lovlige, offisielle utgivelser – for eksempel klassiske Game Boy-spill som gjøres tilgjengelige gjennom Nintendos egne abonnementstjenester. Interessen for gamle spill lever side om side med nyere titler, slik vi så da spillere kastet seg over lanseringen av World of Warcraft Classic.

Vanlige feil når du kjøper eller bruker en gammel Game Boy

  • Lekk batterirom: Gamle batterier som er glemt i konsollen kan lekke og tære på kontaktene. Sjekk alltid batterirommet før kjøp.
  • Forvente bakgrunnslys: Original Game Boy, Pocket, Color og den første Advance-modellen har ikke opplyst skjerm. Vil du ha lys skjerm uten moding, bør du velge Advance SP eller Micro.
  • Feil om bakoverkompatibilitet: Game Boy Micro spiller kun Advance-spill, ikke eldre Game Boy- eller Color-moduler. Advance og Advance SP spiller derimot alt.
  • Uoriginale «falske» moduler: Spesielt populære spill som Pokémon finnes i mange kopier. Sjekk etiketten, modulens vekt og menyer nøye.
  • Døende klokkebatteri: Enkelte spill med intern klokke eller lagring (som Pokémon-spillene) har et lite batteri i modulen som kan være utladet og slette lagrede filer – det kan byttes.

Hvem passer en Game Boy for i dag?

En Game Boy passer best for samlere, retroentusiaster og nysgjerrige som vil oppleve spillhistorie i original form. Den er enkel, holdbar og lett å ta med, og spillbiblioteket er fullt av tidløse klassikere. For ren bekvemmelighet finnes selvsagt moderne alternativer – moderne håndholdte og mobiltelefoner – men ingen av dem gir den samme fysiske og nostalgiske opplevelsen. Er du mest opptatt av nye spill, er det andre ting å følge med på, som kommende MMORPG-spill.

Retro Tech-videoen om Game Boy

Game Boy fikk fornyet oppmerksomhet da teknologianmelderen Marques Brownlee (kjent som MKBHD) laget en episode om den i YouTube-serien «Retro Tech». Episoden ble publisert 19. april 2019, rett rundt konsollens 30-årsjubileum, og pakker ut originalen for å vise hvordan den ble til, hvilken innvirkning den hadde på samfunnet, og hvorfor den fremkaller så mye nostalgi. Serien, produsert sammen med Vox Media, tar for seg ett klassisk produkt per episode og har senere dekket blant annet Macintosh, Sega Genesis, Walkman og Polaroid.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når kom den første Game Boy?

Den første Game Boy ble lansert i Japan 21. april 1989, i Nord-Amerika 31. juli 1989 og i Europa 28. september 1990. Modellen hadde modellnummeret DMG-01.

Hvor mange Game Boy ble solgt?

Den opprinnelige Game Boy og Game Boy Color solgte til sammen 118,69 millioner enheter på verdensbasis. Game Boy Advance-familien, inkludert SP og Micro, la til ytterligere 81,51 millioner enheter.

Hvorfor hadde ikke Game Boy fargeskjerm fra starten?

Designeren Gunpei Yokoi prioriterte lav pris, lav strømbruk og lang batteritid fremfor en fargeskjerm. En monokrom skjerm var billigere og ga mange flere timers spilling per batterisett, noe som ble en viktig fordel mot konkurrentene.

Kan nyere Game Boy-modeller spille gamle spill?

Game Boy Color, Game Boy Advance og Advance SP er bakoverkompatible og spiller eldre Game Boy-spill. Unntaket er Game Boy Micro, som kun spiller Game Boy Advance-spill.

Er det lovlig å spille Game Boy-spill på emulator?

Emulatorprogramvaren er som regel lovlig i seg selv, men å laste ned spillfiler (ROM-er) av spill du ikke eier, er opphavsrettslig problematisk. Tryggest er å spille spill du selv eier, eller bruke lovlige, offisielle utgivelser.

Gratis VPN med ProtonVPN

En VPN-tjeneste er et enkelt verktøy for å beskytte personvernet ditt på nett, og ProtonVPN er blant de få som tilbyr en fullverdig gratisversjon. Tjenesten krypterer internettrafikken din, skjuler den virkelige IP-adressen din og lar deg nå innhold som er geografisk blokkert. Denne guiden forklarer hva du faktisk får med gratisplanen, hva de betalte abonnementene koster, hvilke funksjoner tjenesten har, og hvordan ProtonVPN står seg mot andre gratis alternativer.

Vil du gå rett til tjenesten? Last ned ProtonVPN og følg installasjonsveiledningen i appen.

Hurtigfakta

UtviklerProton AG
Offisiell nedlastingprotonvpn.com/free-vpn
HovedkontorZürich, Sveits
LisensGratis plan og betalte abonnementer; appene er åpen kildekode
OperativsystemerWindows, macOS, Linux, Android, iOS/iPadOS, Chromebook, Android TV, Fire TV, nettleserutvidelser
Datamengde (gratis)Ubegrenset
Enheter (gratis)1 om gangen
Serverland (gratis)10 land

Hva er en VPN, og hvordan fungerer den?

En VPN sender internettrafikken din gjennom en kryptert tunnel til en server hos VPN-leverandøren, slik at din egen IP-adresse skjules. VPN står for «Virtual Private Network» – virtuelt privat nettverk. I praksis kobler du deg til en av leverandørens servere, og trafikken mellom enheten din og serveren gjøres uleselig for utenforstående.

En IP-adresse er den unike adressen enheten din bruker på internett. Den kan avsløre omtrent hvor du befinner deg og knytte nettaktiviteten din sammen. Annonsører, nettsider og internettleverandøren din kan se denne adressen. Når du er koblet til en VPN-server, ser omverdenen i stedet serverens IP-adresse, og det virker som om du surfer fra det stedet serveren står.

Krypteringen er spesielt nyttig på åpne, usikrede nettverk, for eksempel trådløst nett på kafé, flyplass eller hotell. Der kan uvedkommende ellers forsøke å fange opp data du sender. En VPN pakker trafikken inn i en kryptert tunnel, slik at innloggingsdetaljer og annen informasjon ikke er lesbare for andre på samme nett. Vil du lese mer om bruksområdene generelt, har vi en egen oversikt over hva man kan bruke en VPN til.

Hva er ProtonVPN?

ProtonVPN er en VPN-tjeneste fra sveitsiske Proton AG, kjent for den krypterte e-posttjenesten Proton Mail. Tjenesten finnes i en gratisversjon og flere betalte abonnementer, og apper er tilgjengelige for de fleste plattformer. ProtonVPN markedsfører seg på personvern og åpenhet, og appene er utviklet med åpen kildekode slik at uavhengige kan granske koden.

Hvem står bak ProtonVPN?

Proton AG holder til i Sveits, som ikke har lovpålagt datalagring for VPN-leverandører på samme måte som mange andre land. Selskapet oppgir at det kun behandler forespørsler om utlevering som er godkjent av sveitsiske myndigheter. I sin åpenhetsrapport fra juli 2026 opplyser Proton at alle 47 forespørsler i første halvår 2026 ble avvist fordi selskapet ikke hadde data som kunne identifisere brukerne.

Hva får du med ProtonVPN gratis?

Gratisplanen til ProtonVPN gir ubegrenset datamengde, men har tydelige begrensninger sammenlignet med de betalte planene. Den skiller seg fra mange andre gratis-VPN-er ved at den verken har datatak, reklame eller logging av aktiviteten din.

  • Datamengde: ubegrenset – ingen månedlig grense.
  • Enheter: én enhet tilkoblet om gangen.
  • Serverland: servere i ti land (Nederland, Japan, Romania, Polen, Norge, Sveits, Singapore, Mexico, Canada og USA). På gratisplanen velges serveren automatisk, og du kan ikke fritt plukke en bestemt by.
  • Hastighet: Proton oppgir «middels» hastighet på gratisplanen, og gratisservere kan bli travle i perioder.
  • Sikkerhet: kill switch og Stealth-protokoll er inkludert, uten reklame og uten aktivitetslogger.

Det gratisplanen ikke gir, er servere som er optimalisert for strømming, P2P-/torrenttrafikk, og de avanserte funksjonene Secure Core, NetShield og Tor over VPN. Disse er forbeholdt de betalte planene.

Hva koster de betalte abonnementene?

De betalte planene gir flere land, raskere servere og alle funksjonene, og prisen blir lavere jo lengre bindingstid du velger. Proton opererer i hovedsak med tre nivåer: gratisplanen Proton Free, VPN-abonnementet VPN Plus og totalpakken Proton Unlimited.

  • Proton Free: 0 kroner, én enhet, servere i ti land.
  • VPN Plus: rundt 9,99 USD i måneden ved månedsbetaling, men vesentlig lavere per måned på ett- og toårsavtaler. Gir over 20 000 servere i mer enn 140 land, opptil ti enheter, strømmestøtte og alle funksjonene.
  • Proton Unlimited: dyrere pakke som i tillegg inkluderer premiumtilgang til de øvrige Proton-tjenestene (Mail, Calendar, Drive, Pass med mer).

Begge betalte planene har 30 dagers pengene-tilbake-garanti. Prisene oppgis i amerikanske dollar og kan variere med kampanjer og valutakurs, så sjekk alltid den oppgitte prisen i betalingssteget før du bestiller.

Hvilke funksjoner har ProtonVPN?

ProtonVPN har flere sikkerhetsfunksjoner, men noen er kun tilgjengelige på de betalte planene. Her er de viktigste, og hvem som får bruke dem.

Kill switch og Stealth

Kill switch kutter internettforbindelsen automatisk hvis VPN-tilkoblingen faller ut, slik at trafikken din ikke plutselig går ukryptert. Funksjonen er tilgjengelig også på gratisplanen. Stealth er en protokoll som skjuler at du i det hele tatt bruker en VPN, noe som er nyttig på nettverk der VPN-trafikk forsøkes blokkert.

Secure Core, NetShield og Tor over VPN

Secure Core, NetShield og Tor over VPN er avanserte funksjoner som krever et betalt abonnement. Secure Core sender trafikken gjennom to servere (blant annet i land med sterkt personvern) for et ekstra lag beskyttelse. NetShield er et DNS-basert filter som blokkerer reklame, sporing og kjente skadevaredomener – vil du forstå hvordan dette henger sammen, forklarer vi grunnlaget i artikkelen om hva DNS er. Tor over VPN lar deg nå Tor-nettverket («The Onion Router») via VPN-serveren uten å installere en egen Tor-nettleser. Ingen av disse tre er en del av gratisplanen.

Slik kommer du i gang

Du kommer i gang med ProtonVPN på noen få minutter, og gratisplanen krever verken betalingskort eller lang registrering. Fremgangsmåten er i praksis den samme på alle plattformer.

  1. Opprett en gratis Proton-konto med e-postadresse og passord.
  2. Last ned appen for plattformen din (Windows, macOS, Linux, Android, iPhone/iPad med flere).
  3. Logg inn i appen med Proton-kontoen din.
  4. Trykk på hurtigtilkobling, eller velg et av de tilgjengelige landene på gratisplanen.
  5. Kontroller at du er tilkoblet før du gjør noe du vil beskytte, og slå gjerne på kill switch i innstillingene.

ProtonVPN gratis sammenlignet med andre gratis-VPN-er

ProtonVPN skiller seg fra de fleste gratis-VPN-er ved å ikke ha datatak, men andre tjenester tillater til gjengjeld flere enheter eller flere serverland. Tabellen under sammenligner noen av de mest brukte, lovlige gratisplanene. Vilkårene endres ofte, så bruk den som en pekepinn og sjekk leverandørens egen side for oppdaterte tall.

Sammenligning

TjenesteGratis datamengdeEnheter (gratis)Serverland (gratis)Merknad
ProtonVPN FreeUbegrenset110Ingen reklame, ingen logging, kill switch
hide.me FreeUbegrenset1Få lokasjonerIngen registrering, hastighetsbegrenset
Windscribe Free10 GB/mnd (2 GB uten bekreftet e-post)FlereFlere landMånedlig datagrense
PrivadoVPN Free10 GB/mnd1Utvalgte landSveitsisk leverandør
TunnelBear Free2 GB/mndFlereMange landLav datagrense

Omgå geoblokkering og få tilgang til innhold

En VPN kan la deg nå innhold som er sperret ut fra landet ditt, fordi tjenesten får det til å se ut som om du befinner deg et annet sted. Kobler du deg til en server i et bestemt land, oppfatter nettsider og tjenester deg som en besøkende derfra. Merk at mange strømmetjenester aktivt forsøker å blokkere VPN-trafikk, og gratisplanen til ProtonVPN har ikke servere beregnet på strømming.

Dette er likevel nyttig på flere måter. Er du på reise i et land der norske tjenester er utilgjengelige, kan en norsk server gi deg tilgang igjen; vi har samlet tips om å ta med deg strømmetjenestene på ferie. Vil du vite mer om hvordan dette fungerer for en konkret tjeneste, har vi også en guide til hvordan du kan se Netflix i USA. Husk at du uansett må ha et gyldig abonnement hos tjenesten du bruker.

Personvern, logging og sikkerhet

ProtonVPNs sentrale personvernløfte er at tjenesten ikke logger nettaktiviteten din, og dette er gjentatte ganger kontrollert av uavhengige revisorer. I mai 2026 gjennomførte sikkerhetsselskapet Securitum den femte uavhengige revisjonen av loggføringspraksisen ved Protons hovedkontor i Zürich, og konkluderte med at infrastrukturen ikke lagrer nettleserhistorikk, DNS-forespørsler eller tilkoblingsmetadata.

To forbehold er verdt å merke seg. For det første er en slik revisjon et øyeblikksbilde av utvalgte servere, ikke en evig garanti. For det andre hviler tilliten delvis på jurisdiksjonen i Sveits, som i dag ikke pålegger datalagring – en rettstilstand som i prinsippet kan endres. At appene er åpen kildekode og revisjonsrapportene offentlige, gjør det likevel lettere å etterprøve påstandene enn hos mange konkurrenter. En VPN er dessuten ingen erstatning for antivirus; den beskytter trafikken, ikke selve enheten mot skadevare, slik et program som i vår gjennomgang av Bitdefender Antivirus gjør.

Vanlige feil folk gjør med gratis VPN

De fleste problemene med gratis VPN skyldes feil forventninger eller valg av useriøse tjenester, ikke teknologien i seg selv. Her er fallgruvene du bør unngå.

  • Å velge ukjente «helt gratis» apper: mange gratis-VPN-er tjener penger på å samle inn og selge data om brukerne. Hold deg til leverandører med dokumentert loggpraksis og uavhengige revisjoner.
  • Å tro at VPN gjør deg fullstendig anonym: innlogginger, informasjonskapsler og kontoer kan fortsatt knytte aktivitet til deg. En VPN skjuler IP-adressen, men ikke alt annet.
  • Å regne med strømming på gratisplanen: ProtonVPNs gratisservere er ikke optimalisert for strømming, og mange tjenester blokkerer VPN-er.
  • Å glemme kill switch: uten denne kan trafikken gå ukryptert i det korte øyeblikket forbindelsen faller ut.
  • Å stole blindt på «billigere priser»: at du alltid får lavere priser på flyreiser eller varer ved å bytte land, er ingen garanti – det varierer sterkt og kan like gjerne slå feil ut.

Hvem passer ProtonVPN gratis for?

ProtonVPN gratis passer best for den som vil ha grunnleggende personvern og kryptering uten å betale, og som ikke er avhengig av strømming eller mange enheter. Fordi datamengden er ubegrenset, egner den seg godt til daglig surfing, nettbank på åpne nettverk og generell beskyttelse av trafikken. Reiser du mye og ofte bruker åpne trådløse nett, får du reell nytte av krypteringen.

Trenger du derimot servere i mange land, høy hastighet for strømming, støtte for torrenter, eller beskyttelse på flere enheter samtidig, vil du raskt møte grensene for gratisplanen og bør vurdere et betalt abonnement eller en annen tjeneste.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er ProtonVPN virkelig gratis?

Ja. ProtonVPN har en gratisplan uten tidsbegrensning, uten datatak og uten reklame, og den krever ikke betalingskort. Begrensningene er at du kan koble til én enhet om gangen og bare bruke servere i ti land, uten strømme- og torrentoptimaliserte servere.

Logger ProtonVPN hva jeg gjør på nett?

Nei, ifølge selskapets egen policy og flere uavhengige revisjoner lagrer ProtonVPN ikke nettaktivitet, DNS-forespørsler eller tilkoblingsmetadata. Den siste revisjonen ble utført av Securitum i mai 2026. Appene er dessuten åpen kildekode.

Hvilke enheter kan jeg bruke ProtonVPN på?

ProtonVPN har apper for Windows, macOS, Linux, Android og iPhone/iPad, samt Chromebook, Android TV, Fire TV og nettleserutvidelser for Chrome og Firefox. På gratisplanen kan du bare ha én enhet tilkoblet om gangen.

Kan jeg strømme med ProtonVPN gratis?

Gratisplanen er ikke laget for strømming, og mange strømmetjenester blokkerer VPN-trafikk. Servere optimalisert for strømming og P2P er forbeholdt de betalte planene VPN Plus og Proton Unlimited.

Hva er forskjellen på gratisplanen og VPN Plus?

VPN Plus gir over 20 000 servere i mer enn 140 land, opptil ti enheter samtidig, raskere hastighet, strømmestøtte og funksjonene Secure Core, NetShield og Tor over VPN. Gratisplanen gir én enhet, ti serverland og ingen av disse ekstrafunksjonene.

Streaming lar oss se tilnærmet alt på nett

Streaming betyr at du ser video eller hører lyd direkte fra internett mens innholdet spilles av, uten å laste ned hele filen først. Teknologien har gjort at nesten alt som før krevde TV, DVD eller en kinobillett nå kan hentes rett hjem i sofaen – og mye mer enn det. Denne guiden forklarer hva streaming er, hvordan det fungerer, hva du kan se, hvilke strømmetjenester nordmenn faktisk bruker, hva det koster, og hvilke feil du bør unngå. Viktige punkter Streaming er avspilling av video eller lyd direkte fra internett, uten å laste ned hele filen først. Du kan se film,